Den 20. januar hadde den nye forsvarskommisjonen sitt første møte. Leder av forsvarskommisjonen er nåværende statsforvalter i Innlandet, Knut Storberget, tidligere justisminister i Jens Stoltenbergs andre regjeringsperiode.

Troms og Finnmark er representert i kommisjonen med SV’s Amy Brox Webber fra Kirkenes. I mine øyne er begge de nevnte kloke og balanserte representanter.

Det er 30 år siden vi hadde en tilsvarende forsvarskommisjon. Det var fra en tid hvor trusselbildet mellom øst og vest hadde endret seg, og varslet håp om fred og mer samarbeide mellom verdensdelene. Den kalde krigen ble erklært avsluttet.

Nå ser vi at forholdene igjen er blitt mer anspent, og derfor er det kanskje ikke helt tilfeldig at det etableres ny forsvarskommisjon. Vi snakker om en ny kald krig.

Men vi snakker også om klimaendringer og forurensning, som sammen med en økt befolkning på kloden fra snaut 5,3 milliarder mennesker i 1990, til rundt 7,9 milliarder i 2022 setter alle klodens ressurser på strekk. Og i forhold til primærbehovene mat og rent vann lider nå millioner av mennesker under mangel på dette. Vi ser det fører til destabilisering, politisk og militær uro internt i enkeltland og mellom land, borgerkriger og krig land imellom. Millioner av mennesker er på flukt.

Vår nye forsvarskommisjon skal slippe forventninger om at de skal kunne løse alle verdens problemer, og dermed skape varig fred og stabilitet på kloden. Til det har de mer enn nok å ta tak i her hjemme, i forholdet til våre skandinaviske naboer og til vår store nabo i øst. Og ikke minst den trygghet vi håper vårt NATO-medlemsskap skal gi oss.

Dessverre er vi mange som opplever at det vi har regnet for vår hovedgarantist for fred og stabilitet i vårt nærområde, USA, selv sliter med sitt demokrati og med et ikke udelt godt rykte som fredsskaper i konflikter de har intervenert i etter den andre verdenskrig.

Det jeg ønsker å problematisere er hvordan Finnmark historisk, og i dag, gjerne kommer på dagsorden i spørsmål om utvikling av forsvaret. En kronikk i Nordnorsk debatt fra den 27.12.2021, skrevet av major (R) og forsvarsanalytiker John Berg viser dette.

Berg diskuterer hvilke militære virkemidler og angrepsvåpen vi vil få se, dersom vi blir utsatt for en russisk invasjon her i nord. Jeg har da sakset et avsnitt fra denne kronikken:

Militærkonservative tviholder på at i krig vil russerne komme rullende tungt og tradisjonelt inn i Finnmark. Det er jo mulig, men det blir stadig mer sannsynlig at de vil gjøre som 98. Garde demonstrerte. Luftlandestyrker, støttet av marineinfanteri langs kysten, kan gå over og utenom og sette seg fast på en større kystøy eller flere, fra Sørøya og sørover kanskje inn i Lofoten. Det er jo ute på kysten de har noe å gjøre, for å etablere et fremskutt «bastionforsvar» utover i Atlanteren for basene på Kola.

Jeg har gjort et par uthevelser i denne teksten, som jeg vil belyse videre. Russerne har aldri hatt tradisjon for å invadere Finnmark, selv om jeg tror Berg har lagt noe annet i ordet tradisjonelt. Jeg nevner det, fordi folk i Finnmark historisk har erfart et godt naboskap til Russland. Et land vi har hatt et utstrakt politisk, handelsmessig og kulturelt godt samarbeide med. Og de var våre frigjørere i nord under den andre verdenskrig.

Så har Sørøya en svært dramatisk historie som krigsskueplass, spesielt under evakueringa og den andre verdenskrigs sluttfase. Jeg vil tro det får mange sørøyværinger til å sperre øynene opp når de de leser hvilken militær skjebne Berg ser for seg for Sørøya, i tilfelle en framtidig russisk invasjon.

Det har skjedd før at militære kapasiteter har vurdert Finnmarks skjebne i tilfelle ny krig.

I Knut Erik Jensen sin dokumentarserie i seks deler Finnmark fra øst til vest fra 1985, er det et intervju med general Arne Dagfinn Dahl (1894-1990) om den tyske evakueringen av finnmarkingene, nedbrenningen av deres hjem, og hva han tenkte om dette i tilfelle et eventuelt framtidig fiendtlig angrep på Finnmark.

Da svarer Dahl at: man er fra norsk hold forberedt på en lignende ting, kanskje ikke akkurat så voldsomt, men alle kommunikasjoner må fullstendig ødelegges. Man må i størst mulig utstrekning, uten at det går utover befolkningen, sørge for at en eventuell fiende som rykker fra øst mot vest over Finnmark ikke får mulighet for å livberge seg ved å bo i hus eller får andre bekvemmeligheter som kan bidra til deres krigføring. Vel, hvordan dette ikke skulle gå ut over befolkningen i Finnmark, det gikk ikke generalen nærmere inn på.

I VG skriver avisens leder den 28.12.2021, at vi trenger et sterkt Finnmark. Vi er igjen i en situasjon der det er i hele nasjonens interesse at folk blir boende så langt nord. Vi er igjen der at Finnmark handler mer om forsvarspolitikk enn om distriktspolitikk. Skriver VG.

Finnmarks folk har erfaring med å være en brikke i det storpolitiske maktspillet.

Det vi igjen ser, er at når spenningen øker mellom øst og vest, så får Finnmarks befolking primært interesse som et objekt i et forsvarspolitisk perspektiv.

Jeg håper den nye forsvarskommisjonen tar med seg Finnmarks historie og erfaring med sine naboer i de vurderinger de skal gjøre.

Lars Bjørn Mehus

Breivikbotn, Sørøya