Loppa-ordfører Stein Thomassen er vant til å lese om prognoser og statistikker som peker nedover, for eksempel framskrivningen av folketall og demografisk utvikling i egen kommune.
Da er det godt å vite at folk og bedrifter i kommunen bidrar sterkt til at nasjonen Norge eksporterer som aldri før. Den enorme eksportveksten i form av volum og pris innenfor fiske og havbruk kommer ikke rekende på en fjøl – eller yngler av seg selv på adressen til konsernene. Det skyldes betydelig innsats langs hele verdikjeden.
Tallene fra Menon economics viser at kommuner som Loppa og Måsøy er best i klassen på eksport per sysselsatt – og at spesielt Finnmark har hatt en rivende utvikling det siste tiåret. Det bør gjøre ordførere og folk stolte. Det bør ikke gi bøyde hoder langs leia. Å tvile på eksistens-berettigelsen i bygd og by gjør noe med folk.
Selvfølgelig er det store og kompliserte utfordringer for mange små kommuner, framfor alt fraflytting og forgubbing. Redningen har ofte blitt arbeidsinnvandring for å sikre verdiskaping. Å mangle folk er en av de virkelige utfordringene i årene som kommer.
Ikke bare for å lande fisken, men også for å besørge at lokalsamfunnene går rundt og at helt avgjørende servicetilbud er på plass. Da kan det være nødvendig med tett samarbeid eller sammenslåing, men det kan også løses av spennende arbeidsplasser for unge mennesker. Det er en stor oppgave, fordi strømmen i utgangspunktet går motsatt vei.
Det hadde også vært en stor fordel om Finnmark kunne være noe mer enn en råstoffleverandør, at vi hadde drevet med større grad av produktutvikling og videreforedling av verdens beste råvarer. Det hadde gjort regionen mer robust. Det har vært en drøm i mange år, en drøm som gjerne blir skutt ned av mangel på folk og kapital. Produksjonen i en høykostland har vist seg å være en utfordring.
Det er viktig å være klar over at Menon-rapporten handler om mer enn fisk. Det skyldes heller ikke at det tøffer ut LNG-skip med store verdier, for tallene til Menon handler om tradisjonell eksport uten olje og gass. Det gjør det bare mer imponerende.
Ambisjonen bør være at Finnmark fortsetter utviklingen i årene som kommer og tar de utfordringene som byr seg, inkludert energiproduksjonen som trengs for å utvikle verdiskapingen. Helst med stor bevissthet knyttet til det grønne skiftet. Det krever fremoverlente politikere.