Men dagen er også en påminnelse om at det fortsatt er kamper som må kjempes for å sikre samers urfolksrettigheter.

Den samiske nasjonaldagen feires den 6. februar hvert år til minne om det første samiske landsmøtet i 1917. Møtet var sammenkalt for å kjempe for samers sosiale og politiske rettigheter. Under møtet var det tre hovedspørsmål som ble diskutert: Retten til reinbeiteland, etablering av samiske organisasjoner og medier, og retten til opplæring i morsmålet samisk.

Vi feirer den samiske nasjonaldagen for å minne om kampsakene fra 1917, og for å bejuble framskrittene vi har gjort siden da. Men vel så viktig fungerer denne dagen som en påminnelse til oss alle om at disse kampene fremdeles pågår. Den samiske nasjonaldagen gir oss et insentiv til å kjempe videre.

foto
Trine Noodt og Guri Melbye. Foto: Privat

Assimilering og hets

«Mors hjerte blør når hennes barn ikke vil kjennes ved», stod det på fanen på det samiske møtet i Bonakas i 1920, der den samiske pioneren Elsa Laula Rensberg deltok. Bakteppet for denne formuleringen var Tana kommunes vedtak fra 1882 om å ikke bruke samisk språk i undervisningen. Vedtaket skapte både sorg og sinne i den samiske befolkningen.

I over 100 år førte norske myndigheter en fornorskningspolitikk som gikk ut på at samene skulle assimileres i det norske samfunnet. Myndighetene førte en aktiv politikk for å utrydde det samiske språket. Fornorskningspolitikken er en skamplett i norsk historie. Samene bærer fortsatt konsekvensene av denne politikken. Språksituasjonen for samiske språk er alvorlig. Alle de samiske språkene er truet. Noen er helt kritisk truet og rødlistet.

Heldigvis har det skjedd mye positivt for samisk språk siden fornorskningspolitikken herjet landet. Beskyttelsen av samiske språk er nå nedfelt i Grunnloven vår og i sameloven. I 2021 var Venstre med på å vedta språkloven. Loven omfatter alle språkene Norge har ansvar for, og skal sikre samiske språk gode levevilkår. Loven trådte i kraft i år. I 2018 oppnevnte Stortinget en uavhengig kommisjon for å granske fornorskningspolitikken og dens urett overfor samer, kvener og norskfinner. Kommisjonen skal overlevere sin rapport til Stortinget innen 1. september i år.

Det er en trist erkjennelse at mange samer i dag kvier seg for å ta i bruk morsmålet sitt, i frykt for å bli utsatt for sjikane og hets. Så sent som i 2020 fikk en ung jente kjeft av en eldre for å ha snakket samisk på en buss i Tromsø. «Samer hører ikke til noen steder, og i hvert fall ikke på bussen, der alle kan høre språket», sa damen til ungjenta.

Det påhviler majoritetssamfunnet å skape plass for samiske språk. Hvis urbefolkningen vår kvier seg for å ta i bruk sitt eget morsmål, har vi ikke lykkes som samfunn. Et fritt, åpent demokrati som Norge burde være fanebærere av friheten. Styrking av samiske språk bør fortsatt være en kampsak i 2022.

Vi må sikre at retten til opplæring i samisk er reell

Opplæringsloven kapittel 6 knesetter prinsippet om retten til opplæring i og på samisk. Lovens § 6-2 tar for seg samisk opplæring i grunnskolen. I samiske distrikter har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utenfor samiske distrikter gjelder det et minstekrav om at minimum ti elever i en kommune må ønske seg opplæring i og på samisk for å utløse en slik rett.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) påpekte i 2020 at dette minimumskravet på ti elever er et vilkår som er vanskelig å oppfylle i praksis. Dette gjelder særlig opplæring i sør- og lulesamisk, språk som i dag er alvorlig truet. Det samme har blitt påpekt av Samisk språkutvalg. Språkutvalget har foreslått å redusere minstekravet til tre elever, for å sikre barn en reell rett til opplæring på samisk. NIM sier seg enig i dette, og mener det vil bidra til å styrke den faktiske gjennomføringen av samiske barns språklige rettigheter i områdene utenfor samiske distrikter.

Venstre støtter dette forslaget. Lovparagrafer med gode intensjoner hjelper lite hvis de ikke rent faktisk sikrer samers rett til opplæring i sitt eget morsmål. Befolkningsutviklingen viser at mange samer flytter fra tradisjonelle samiske områder til større tettsteder og byer. Dette gjør at det i tiden fremover blir ekstra viktig å styrke det samiske språket også i områder utenfor samiske distrikter.

Prekær mangel på lærere i samisk

Når det kommer til opplæring i samisk i videregående skole, kan undervisningen gis i alternative former når opplæringen ikke kan gis av lærere på skolen. I praksis foregår mye av denne opplæringen via fjernundervisning. Det ligger et enormt og uforløst potensial i digital undervisning. Hvis det er noe positivt vi ta med oss videre fra pandemien, er det at vi i mye større grad enn før har fått erfaring med digital undervisning. Venstre vil bruke denne erfaringen til å styrke og høyne kvaliteten på den digitale opplæringen i samisk.

To ganger i året skal elevene reise til skolen hvor de lærer samisk for å delta på intensivkurs i samisk. Denne fysiske intensivopplæringen er et essensielt supplement til den digitale undervisningen. Moderskolen (altså skolen eleven til vanlig går på) plikter å betale for reisen til og fra undervisningen. Ofte er moderskolene svært motvillige til å betale for reisene. Dette er enda et trist eksempel på at elever møtes med negative reaksjoner når de skal realisere urfolksrettigheter som har grunnlovsbeskyttelse.

En av de største utfordringene vi står overfor nå, er mangelen på lærere i samisk. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen kan melde om en prekær mangel på samiskkyndige barnehagelærere. Hvis vi ikke sørger for opplæring i samisk språk i barnehagen, har vi tapt slaget før det har begynt. Også i grunnskolen og i videregående skole ser vi lignende kompetanseutfordringer. Til og med i Tromsø er det mangel på samisktalende lærere. Det har liten hensikt å legge til rette for undervisning i samisk språk hvis du ikke har lærere som kan gjennomføre opplæringen. Venstre ønsker derfor å se nærmere på hvilke økonomiske stimuleringstiltak vi kan komme med for å motivere flere til å utdanne seg til å bli samisklærere.

Paw Patrol på samisk

Guri Melby besøkte barnehagen Guovddáš mánáidgárdi i november i fjor. Guovddáš mánáidgárdi er en kommunal samisk barnehage i Alta sentrum. I denne barnehagen fokuserer de på å fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier, samisk kultur og tradisjonskunnskap. Samisk er hovedspråket i barnehagen og alle ansatte snakker samisk.

Der kunne de ansatte fortelle om at det er for få tekster på samisk for barn. Venstre ønsker seg flere bøker og mer populærkultur på samisk. Som sametingspresident Silje Karine Muotka så fint sier det: «Når samiske barn ler hjertelig av snømannen Olav i filmen Jiknon 2 så er det et vårtegn for våre samiske språk.» Samiske barn fortjener å høre språket sitt i aktuelle produksjoner som fanger deres interesse. Dette vil selvsagt først og fremst være gøy for barna, men det vil også bidra til å stimulere språkutviklingen deres. Venstre vil ha Peppa Gris, Brannmann Sam og Paw Patrol på samisk!

Læhkoeh biejjine! Vuorbbe biejvijn! Lihkku beivviin!

Gratulerer med den samiske nasjonaldagen!

Guri Melbye, leder i Venstre

Trine Noodt, Alta Venstre