Alta kommune fikk forrige uke en hyggelig pris for arbeidet med pårørende, men den virkelige testen blir hvordan man klarer å ivareta de nærmeste når pasienter og brukere skal følges opp i hverdagen. Den hverdagen som blant annet består av hjemmetjeneste og avlastningsplasser.
Prisen fra Stiftelsen Pårørendesenteret viser at kommunen har fokus på dette arbeidet, og viser videre at man jobber med synliggjøring og informasjon.
Det er i seg selv en viktig del av pårørende-arbeidet. Informasjon er alfa og omega for mange pårørende, som trenger både kunnskap og praktisk informasjon, mer eller mindtre kontinuerlig. Usikkerheten er noe av det som tærer mest i en slik situasjon.
Alta fikk nasjonal pris for arbeidet de har gjort for den sårbare gruppen: – Vi har ikke fått prisen fordi vi er best
Det er et behov mange etterspør, så det gjelder å ha gode rutiner. Vi synes det er forbilledlig at kommunen også ser barna i dette arbeidet. Det er en spesielt sårbar pårørende-gruppe, som kanskje også trenger tilpasset informasjon.
Altfor ofte går de under radaren, kanskje fordi man ikke ser viktigheten av at de får god og riktig info om foreldre eller søsken. Eller bestemor og bestefar.
Antall eldre øker. Det betyr at behovet for antallet pleie- og omsorgsplasser vil øke tilsvarende, blant annet på grunn av at stadig flere får demenssykdom. Det er krevende, ikke minst når det allerede er vanskelig å få tak i fagfolk.
Det er akkurat nå manko på plasser, selv etter utbyggingen av Alta omsorgssenter. Da blir det ekstremt viktig at man dimensjonerer edruelig i årene som kommer. Løftet for hjemmetjenesten lar vente på seg, men også her er det viktig å ha en god plan for de som har forutsetninger for å bo hjemme.
Under alle omstendigheter vil det være behov for å ha tett og god dialog med pårørende. Hjemmetjenester forutsetter ofte et samarbeid med familie og pårørende, og vi tror mange flere enn i dag vil ha behov for avlastningsplasser. Fikser man ikke avlastning, kan det være at heller ikke slitne pårørende kan være den støtten det offentlige trenger over en lengre periode.
Altagårdshagen blir en nøkkel for dette arbeidet, men da kan man ikke bruke sykehjemmet som en buffer for omsorgsplasser, uten å samtidig øke bemanningen.
Ordfører Monica Nielsen er glad for prisen, men er ydmyk nok til å se at en slik pris langtfra gir anledning til å ta et hvilesteg. Prisen får heller være en inspirasjon til å ta de tunge og krevende løftene som trengs i det videre arbeid.