Den 17. januar er det offentlig høring i Stortingets kommunalkomitéen om «samisk språk, kultur og samfunnsliv». Befolkningen vil da kunne få en indikasjon på hva svaret etter hvert kan bli på spørsmålet som reises i tittelen. Se lenger nede i innlegget.

Men først dette fra lederen i Nordlys den 2. januar om statsministerens og sametingspresidentens nyttårstaler: «Men man kan trygt si det var to vidt forskjellige virkelighetsforståelser statsministeren og sametingspresidenten kom med»

Også i Sametinget i gamle dager hadde Ap og særinteresse- og kulturorganisasjonen Norske Samers Riksforbund (NSR) forskjellig virkelighetsforståelse om rettigheter til land og vann.

NSRs grunnsyn handler om at Norge må gi tilbake de rettighetene samene alltid har hatt, men som staten har tatt fra dem: «Dette er nedarvede rettigheter som vi har og som vi aldri har gitt fra oss.» (Møtebok 3/02:8 Sametingrådets beretning om virksomheten.)

Skiftende regjeringer, fylkespolitikere og etter hvert politikere i bykommuner, har over tid lagt for dagen imponerende forståelse for politiserende parolebegreper som «det samiske», «det samiske grunnsynet» og «det samiske perspektivet». Likeverdet, grunnplanken i demokratiet, med likhet for loven for alle innbyggere, er gjemt i glemmeboken.Sikkert velmenende, men ser de, og forstår de sammenhengen (?), er lover som skiller på etnisitet og avstamning vedtatt og tilsvarende diskriminerende etnopolitiske ordninger er utviklet og iverksatt, i samråd og forståelse med NSR og Norske Reindriftssamers Lands-forbund (NRL) bak lukkede dører (offentlighetsloven §19). Samarbeidsavtaler med det segregerende Sametinget, er signert, blant andre med Foreningen Norden som har som mål «å gjøre Norden til en av verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner». En infrastruktur for løpende kommunikasjon med myndighetspåvirkere i form av nettverk, er etablert. NSRs tankegods om urfolk og særrettigheter sitter i veggene hos avtaleparter og influencere rundt omkring i Norge.

Samelandsbevegelsen var i 2014 på et vis allerede en stat i staten: «Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, regjering, departement og direktorat.» (Meld. St. 5 (2015–2016) om Sametingets virksomhet 2014). Og i perioden etterpå har den såkalte samepolitikken tullet på seg med kreative påfunn fra rikspolitikere. Offentlige utvalg ble satt ned med mandat å utrede og fremme konkrete forslag som samelandsbevegelsen i årevis har hatt på sakslisten. I 2022 kom NOU’ene og utredningene med forslag, på løpende bånd:

1: Minerallovutvalget med forslag om å betale urfolksvederlag til reineierne og Sametinget.

2: Ytringsfrihetskommisjonen med forslag om «et fellessamisk medieselskap som samer selv bestemmer over, og som er uavhengig». Eierskapet til NRK Sápmis foreslås utredet.

3: Sametingets reindriftslovutvalg legger frem forslag til ny reindriftslov i tråd med NRLs ønsker, etter bestilling fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) i mars 2019. (Regjeringsbeslutning i juni 2021 om å gi Sametinget gratis eierskap til statsgrunn i Troms og Nordland, danner rammen for reindriftslovutvalgets arbeide).

4: Stortingets kontrollorgan Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) offentliggjør sin utredning «Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder». NSR er representert i NIMs styre og i NIMs fagutvalg. I Kautokeino har NIM ansatte som er dedikert til jobben med «urfolks rettigheter».

5: «Meld. St. 16 (2021-2022) om samisk språk, kultur og samfunnsliv» hører med her. Stortingsmeldingen er utarbeidet av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Sametingsrådet (NSR OG NRL) i fellesskap! (Altså en Stortings- og Sametingsmelding)

For NSR og NRL, og de 16 ansatte i Sametingets politiske sekretariat er alt dette deilig, kortreist politisk mat som gir energi til arbeidet med å følge opp Samisk språkutvalgs NOU 2016:18 «Hjertespråket» som også handler om språk, men mest om hvordan man skal bygge et etnokratisk parallellsamfunn på Nordkalotten; - nasjonen Sápmi.

Inneleder grasrotrabalderet om Sametingets valgmanntall, de unisone protestene mot reineiernes forslag til ny reindriftslov og det faktum at Støre-regjeringen reserverer seg slik i ordlyden i meldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv, en oppvåkning i rikspolitiske miljøer?: «Tiltak som er omtalt under Sametingets merknader og Sametingets mål, er uttrykk for ønsker og krav fra Sametingets side som regjeringen ikke nødvendigvis har tatt stilling til».

Hos NSRs bestevenn i politikken, Høyre, kan en forsiktig oppvåkning være på gang. Høyres sametingsprogram «Vi tror på Sápmi», «Sápmi inn i fremtiden» beskriver i virkeligheten Høyres politikk i nordområdene. Nordområdeprogrammet for periodene 2013-2025 kunne en lese på partiets hjemmeside sammen med hele partiprogrammet.

Denne muligheten eksisterer ikke nu. Kun de som leter seg frem til «Samepolitisk utvalg» på hjemmesiden, kan orientere seg om nordområdeprogrammet 2021-2025 til partiet. Har Høyre mistet troen på Sápmi som den «røde tråden i nordområdepolitikken»? Det vil ikke komme som en overraskelse. Høyre falt ut av Sametinget ved valget i 2021 og mistet to stortingsrepresentanter i Nord Norge.

Rikspolitikere har sikret samelandsbevegelsen et lovverk som gir bevegelsen politisk handlingsrom. Derfor trenger bevegelsen egentlig ikke rikspolitikerne, for å si det slik. Noe etnopolitiker, Sametingets tidligere visepresident, fagdirektør i NIM, nu rektor ved Samisk Høyskole og leder for FN-organ for «urfolks rettigheter» i Arktisk, Laila Susanne Vars, klargjør på denne måten i Nordlys: «Spilles det ikke på lag med «urfolk» oppstår «mulighet for rettsprosesser, internasjonale klagebehandlinger, og økonomiske og etiske omkostninger».

Det som kan fremstå som en oppvåkning i Ap og Høyre indikerer at partiene tør ta risikoen med å komme på kant med samelandsideologer og deres hjelperyttere i akademia og media. Men det er lang vei frem.

Av Karl-Wilhelm Sirkka

Tromsø