Et skoleprosjekt som koster opp mot det dobbelte av sammenlignbare prosjekter er ikke bærekraftig. Konkurransen om Skarven Læringssenter bør gjennomføres på nytt.

Mange norske kommuner lever i spennet mellom det som er nøkternt realiserbart og det man ønsker å skape for innbyggerne, for små og mellomstore kommuner er denne konflikten ekstra tøff. Skole- og helsebygg er grunnsteinen for stedsutvikling, også i Loppa. Det er ikke vanskelig å være enig i at kommunen trenger et godt læringssenter, en arena som fremmer læring, livskvalitet og trivsel.

  I dette perspektivet er en gammel og nedslitt skole en mulighet til å skape noe nytt og livskraftig.  Enten ved å pusse opp og gjøre det gamle moderne igjen, eller ved å bygge nytt fordi det er for sent å reparere det gamle. I tillegg skal man ikke underslå at det er mye morsommere å bygge nytt enn å pusse opp et gammelt bygg.  Så langt ingen problemer, og hva kan egentlig gå galt når man vil bygge ny skole? Det bygges tross alt en del skoler i Norge i løpet av et år, det burde være rett frem å utvikle skoleprosjektet med en sunn økonomi.

Loppa kommune har gjort alle de riktige vurderingene tidlig i skoleprosjektet, med prioritet til læringsmiljø, og skape en arena for aktivitet og opplevelser for lokalsamfunnet. Likevel har det gått fryktelig galt, og man står igjen med tre valgmuligheter; å stanse byggeprosjektet for å begynne helt på nytt, kutte ut alle merverdiene som ville gjort skoleprosjektet til et godt sosialt rom for lokalsamfunnet, eller å se nærmere på mulighetene i det gamle skolebygget.

Kostnadsoverslaget for prosjektet har økt med hele 18% allerede før man har satt spaden i jorda, sluttsummen kan bli enda høyere. Det vet vi fra andre store offentlige byggeprosjekter, stikkord kan være for optimistiske kostnadsestimater i tidligfase, svak kontroll på prosjektets omfang og prosjektstyring. Det kan virke som en del offentlige byggeprosjekter systematisk leverer lave kostnadsestimater fordi man ikke tar usikkerheten i byggeprosjektene helt på alvor.

  For byggeprosjektet i Loppa kommune var det tidlig indikasjoner på at kostnadene ville bli mye høyere enn for andre sammenlignbare skoleprosjekter, derfor er det fristende å spørre om hvorfor politikerne aksepterte situasjonen man ble fanget i. For et år siden sammenlignet vi Bardu skole og Narvik skole (hhv 33 200,- og 31 500,- pr kvm) med estimatet for Skarven læringssenter (ca. 78 000,- pr kvm), altså mer enn dobbelt så høy kvadratmeterpris.

Forskjellen mellom prosjektet i Loppa og de to andre er at arkitekten har forhåndsbestemt at Skarven læringssenter skal bygges i massivtre, mens de to andre ble gjennomført som åpne konkurranser. Åpen og kunnskapsbasert konkurranse gir uten unntak god økonomi, monopolisering skaper stor usikkerhet og gir uten unntak dårlig prosjektøkonomi.

Massivtreindustrien markedsfører produktene sine ved å appellere til hjertet, ikke til hjernen. Det er lett å tro på påstandene om at elever lærer mer, at det er bedre inneklima og at bygget i seg selv nærmest manifesterer miljøinnovasjon. Den kjedelige realiteten er at dette ikke er tilfelle, det er ingen forskjell på skoler utført i andre materialer. Det er gjennomført mye forskning på opplevd livskvalitet og bygninger, det aller viktigste er opplevd trygghet og at ens integritet som medmenneske blir ivaretatt.

I tillegg betyr god romgeometri, utsyn, belysning og inneklima mye. Apropos inneklima, så peker en av de norske studiene på at det ikke er gjort særlig mange studier på inneklima der massivtre er en del av ventilasjonsstrategien. Man advarer også mot å endre ventilasjonsstrategien i slike bygg siden det kan redusere luftkvaliteten, altså en av de virkelig viktige miljøfaktorene i et skolebygg.

I et miljøperspektiv er det alltid bra å føre opp bygg i materialer som ikke har reist langt, den nærmeste norske massivtrefabrikken er 1900 km fra byggetomten for Skarven læringssenter. Det er et uttrykk for en veldig kreativ virkelighetsoppfatning å kalle den reisen et miljøtiltak, det gjelder også forestillingen om at massivtreskolen er i en slags dialog med naturen og topografien i Loppa.

Etter vårt syn bør politikerne i Loppa stanse byggeprosjektet før det er for sent, og kommunen helt unødvendig settes i en vanskelig økonomisk situasjon. Et skoleprosjekt som kan koste opp mot det dobbelte av sammenlignbare prosjekter er ikke bærekraftig, derfor bør hele konkurransen gjennomføres på nytt. Hvor åpenhet, involvering og kunnskapsbaserte valg virkelig prioriteres.

Kjære politikere i Loppa kommune, det er ingen skam å snu. Mange andre offentlige utbyggere har gjort det samme. Det er tross alt kommunens innbyggere som skal leve med byggene og kostnadene i generasjoner fremover, entreprenør og arkitekt er i dette perspektivet bare inne i prosjektet en kort periode.

John-Erik Reiersen

Daglig leder i Betong Norge