Det er mye pent å si om Alta og altaværingene, men av og til må vi ha evne og vilje til å diskutere ubehagelige sider ved lokalsamfunnet.

Strukturell mobbing, utenforskap og utfrysing av de som ikke følger A4-mønsteret, bør og må vi kollektivt få en slutt på.

Vi tror de modige foreldrene Aleidis Nilssen Fagerheim og Liss-Hege Ellila traff spikeren på hodet og berørte mange med sine refleksjoner i Altaposten for noen uker siden.

Vi registrerer at mange kjente seg igjen og har hatt vonde opplevelser. Ikke bare knyttet til oppveksten, men også i hverdagen i byen vår. På mange måter er det prøvelsen vi må bestå for å være en by og kommune med bolyst, ikke hvorvidt alle strener rundt i de rette merkeklærne eller har en ATV til flere hundre tusen kroner.

Det nytter forsåvidt heller ikke å donere penger til nødstilte på Alta matstasjon eller jobbe dugnad fra morgen til kveld, hvis vi ikke evner å vise dem rundt oss den respekten de fortjener i hverdagen. Da er vi like langt.

Vi som foreldre må utstyre våre poder med en sosial samvittighet, som varer livet og ut og kobler seg på i vår relasjon med medmennesker. Å skylde på skole og alle andre er heller ikke spesielt konstruktivt, selv om kua har vært kalv.

Vi kan bedre enn å være overfladiske zombier uten kontakt med vårt moralske kompass. Det er etter vår mening absurd at det skal være mindre verdifullt å sokne til Huset enn kjøre rundt med ATV, mopedbil eller UTV.

Uavhengig av hva man liker å foreta seg, må vi først og fremst vise godvilje og vennlighet. Det finnes ikke en vei eller fasit til hva som fungerer for den enkelte, vi må pleie storsinn for de som tenker annerledes og skape rom for utvikling. For alle.

Nettopp mangfoldet bør være ett av Altas store momentum i kampen for å bevare bosetting og knytte til oss kompetanse.

Alta kalles gjerne en motor for vekst og utvikling i Finnmark, men vi må ikke fungere som endimensjonale maskiner i jakten på velstand og materielle goder. Vi må kjenne på de verdibaserte ryggmarksrefleksene og være den kraften som trengs.

I bunn og grunn handler det om folkeskikk og enkle regler for felles trivsel i lokalsamfunnet. Kall det gjerne Kardemommeloven, en enkel og effektiv guide til mellommenneskelig kontakt:

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Thorbjørn Egners enkle og velvalgte moral er en grunnleggende rettesnor, som ikke behøver særlig mer. La oss begynne der!