At en Sp-statsråd jubler etter besøk i Brüssel er vel det nærmeste vi kommer politisk avvik, men i går hadde finansminister Trygve Slagsvold Vedum gode grunner til å smile bredt på vegne av norske bedrifter som har slitt med usikkerhet og urettferdig håndhevelse av et ukjent regelverk.

Salgsvold Vedum har klart det lille kunststykket å ha tillit til Skatteetaten, samtidig som han har vist stort engasjement for å skape forståelse for at tolkninger av regelverk kan sprike i alle retninger. I den grad regelverket i det hele tatt har vært kjent.

At EFTAs overvåkningsorgan ESA støtter Norges forslag til tolkning av reglene om statsstøtte for selskaper i økonomiske vanskeligheter, er utvilsomt en gladmelding til mange av bedriftene, blant annet i Alta. Et krav om innbetaling av ekstra arbeidsgiveravgift kunne blitt kroken på døra, spesielt der kravene kom opp i flere millioner kroner.

Samtidig utfordrer det i bunn og grunn ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, blant annet i tiltakssonen. Synet på hva som er økonomiske vanskeligheter må være klarere som så, ikke bare knesatt i egenkapital og regnskap. Verdisettingen må være rausere og mer fleksibel, det som er selve meningen med støtte til bedrifter i distriktene og randsonen av EU.

Vi advarer mot å tro at den politiske seieren medfører at alle bedrifter får medhold, men det viktige er at finansministeren får støtte fra EU i sin tolkning – og at han nå ber Skatteetaten legge inn den nye forståelsen i en ny gjennomgang.  Vi tenker det er viktig at godviljen er med og at reglene har vært ekstremt dårlig kommunisert ut.

Vi står fast på at Skatteetaten har hatt et pedagogisk problem i denne saken. Nå verken relevante og oppegående bedrifter eller revisorer, regnskapsbedrifter, bransjeorganisasjoner og beslutningstakere har fanget opp reglene, håndhevelsen eller tolkningene, framstår det hele som unødvendig stivbeint.

Empatisk er kanskje et fremmedord for mange i byråkratiene vi har bygget opp, men det handler også en smule om å skape legitimitet for det man foretar seg. At det eksempelvis virker fornuftig.

Når man risikerer at bedriftene med gode forutsetninger for videre drift må sule inn, ene og alene vurdert på egenkapital, kan det framstå som ren overkjøring. I dette tilfellet av EU-regler som framstår som brutale og fremmedgjorte i forhold til hva man i den virkelige verden oppfatter som definisjonen på økonomiske vanskeligheter.