EU-systemet baserer seg på en markedsfundamentalistisk ideologi. Energipolitikken i EU har i tillegg blitt drevet frem av en grønn galskap.
I 2010 bestemte Angela Merkel at Tyskland skulle gjennomføre et «grønt skifte». Kullkraft skulle byttes ut med fornybare kilder. Da Merkel fikk med seg at en tsunami traff atomkraftverket i Fukushima i 2011, vedtok hun også at Tyskland også skulle avvikle sine 17 atomreaktorer innen 2022. De siste tre blir lagt ned neste år. Denne galskapen har land som Sverige, Storbritannia, Belgia og Spania vært med på. Dette har selvsagt ført til en dramatisk reduksjon i produksjon av elektrisitet i EU og i Storbritannia.
Planen har utrolig nok vært at el fra vind- og solenergi skulle erstatte dette. Men når sola er borte og det er vindstille, blir det lite el som kommer derfra. Stabile og langvarige høgtrykk pleier å legge seg over store deler av Nord- og Sentral Europa om vinteren. Da blir det kaldt og vindstille. Da kan hele el-systemet komme til å kollapse. Dette holdt på å skje både i Sverige og i Tyskland sist vinter.
Markedsfundamentalistene, dvs. de som mener at det eneste saliggjørende er å la markedskreftene få rå fritt, har nå innført et slikt system for produksjon, transport og kjøp og salg av el i EU.
Dette har skjedd i etapper. I 2011 EU vedtok sin 3. «energipakke» (hvor ACER er innbakt). På grunn av EØS-avtalen, har stortingsflertallet innført denne pakken og Norge er derfor underlagt de bestemmelsene som er nedfelt i denne energipakken.
Da denne pakken var vedtatt, uttalte EU i en pressemelding at blant annet at: «Hva er målet med den tredje energipakken»? «Målet er å gjøre energimarkedet fullt ut effektivt og å skape et felles EU-marked for gass og elektrisitet.»
«Hva er nytt? Etablering av byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) for å sikre effektivt samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter og for å ta beslutninger om grenseoverskridende spørsmål».
I 2019 vedtok EU sin 4. «energipakke». Den norske Regjeringen har ennå ikke reist spørsmålet om innføring av denne pakken, på grunn av at det nå er en sak i rettssystemet om innføringen av tredje energipakke/ACER ble gjort i strid med Grunnloven. Fjerde energipakke er innført i EU.
I fjerde «energipakke» er elektrisitetsdirektivet, som er en del av energipakke 3, blitt revidert på en slik måte at EU-kommisjonen, energibyrået ACER og ACER,s underbruk i Norge, RME, (Reguleringsmyndighet for Energi.), får ennå større makt på bekostning av nasjonal styring. Spesielt på styring av kabler til utlandet, men også innenlands i medlemslandene i EU.
Etter artikkel 51.1. i det reviderte elektrisitetsdirektivet, skal RME være enerådende som energiregulator. I paragraf etter paragraf sørges det for at RME, alle ansatte, styre og klageorgan, er totalt uavhengig av norske myndigheter også finansielt (Om den 4.energipakken blir innført i Norge). Gjennom RME overlates styringen av el til EUs energibyrå, ACER og EU-kommisjonen.
Ifølge bestemmelsene plikter RME, i nært samarbeid med andre medlemsland, ACER og EU-kommisjonen, blant annet å sørge for et indre EU-marked for strøm og å fjerne hinder for strømhandel mellom landene, inkludert utvikling av el-nett over landegrensene.
For meg ser det ut som om norske myndigheter har bestemt seg for å oppføre seg som om Norge allerede har vedtatt EUs energipakke 4. Dette er forklaringen til at Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen i Stortingets spørretime 27.2.21 uttalte at «Å begrense handelen over utenlandsforbindelsene i et forsøk på å påvirke kraftprisen vil innebære et brudd med praksis både i Norge og i våre naboland, og det vil også være i strid med våre internasjonale forpliktelser. Krafthandelen over landegrensene reguleres blant annet av EØS-avtalen, som skal legge til rette for en mest mulig fri krafthandel, uten hindringer mellom landene».
Det er nå det ene. Det andre er at det ser ut til at markedsfundamentalistene ikke selv forstår mekanismene i det økonomiske systemet som de selv tror på og forfekter. Den mekanismen som jeg sikter til her, er at prisene blir påvirket av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Når tilbudet av el i EU blir dramatisk begrenset pga nedlegging av atomkraftverk og kullkraftverk på grunn av grønn galskap, uten at dette erstattes av tilstrekkelig tilgang på ny el fra andre kilder, samtidig som etterspørselen etter el ikke går særlig ned av naturlige grunner, så gikk det som det måtte gå. El-prisene har økt dramatisk i EU landene. Norge er blitt dratt med i dette dragsuget pga. at norske myndigheter har knyttet seg til EU-sitt markedsliberalistiske system for kjøp, salg og distribusjon av el.
Mekanismene knyttet til dette slo full inn da de nye kablene for transport av el til utlandet ble tatt i bruk. En lenge varslet konsekvens av alt dette har funnet sted også i Norge.