Det vil bli elendig økonomi i kommunene, skoletilbudene kan ikke opprettholdes og en vil oppleve folketomme gater i småbyene. Men i avis-diskusjonen har det vært lite fokusert på hva som hovedsakelig gir grunnlag til fylkenes økonomi. Det er jo ikke folketallet eller fylkenes størrelse alene som gir basis til økonomien. Det er vel naturressursene som primært gir grunnlag for arbeidsplasser, sekundær virksomhet og økonomisk bærekraft.
I Finnmark er bergverk og gruvedrift på malmforekomster en primærressurs. Ser en på fylket fra øst til vest har en kobber gruvene i Bjørnevatn, Sør-Varanger, skiferforekomstene i midtfylket, Lebesby, Repparfjord gruver i Hammerfest, gullforekomstene i Biedjuvagge og marmoren i Naranas, Kautokeino (Meahcca-guovddas Guovdageainnu) og til slutt Nefelin-syenitt på Stjernøya og skiferen i Alta.
Dertil kommer fiskeressursene langs og utenfor hele Finnmarkskysten, og jordbruk og reindrift mest i innlandet. I tillegg til dette har en olje og gassressursene, som enten en liker det eller ikke, nok vil være viktige i enda mange år.
Dersom en sammenligner basisressurser innen de to fylkene, Finnmark og Troms, ligger vel Finnmark uten tvil langt foran Troms.
Det er med andre ord opp til våre ledende politikere å skaffe startkapital og annet plangrunnlag slik at våre ressurser skal kunne utnyttes og gi arbeidsplasser til folk og sikker fremtid for fylket.
Finnmark har tidligere hatt en rekke gode politikere både i kommunene og ikke minst på Stortinget. Nå er det opptil politikerne å legge til rette for at Finnmark fylke igjen skal bli fritt og sjølstendig. Skoletilbudene skal opprettholdes, det skal være liv i bygdene og det skal være «folk i gatene».