Helt siden starten av denne regionreformen har flertallet i «Gamle» Finnmark Fylkesting, under ledelse av Arbeiderpartiet nektet å bidra til å få fram en balansert analyse av hva regionreformen kunne gi av fordeler og ulemper for befolkningen de er valgt av.

Virkemidlene var alt fra utskjelling av egne partifeller og sjikane av daværende fylkesordfører i Troms, Willy Ørnebakk. I tillegg fikk vi den famøse folkeavstemminga i 2018, ett år etter vedtak om sammenslåing. Her var argumentene overgrep fra søringa, sammenlikning med evakueringa og nedbrenninga av Finnmark, og selvfølgelig «Æ e Finnmarking».

Her har hensynet til egen makt og egne posisjoner trumfet alt, og alle virkemidler var tillatt. Kronen på verket er «utredningen» de etter hvert ble tvunget til å lage til søknaden om reversering. Den er et ensidig forsvarsskrift for reversering, uten en eneste konsekvensanalyse.

Etter sammenslåingen har hensynet til befolkningens beste igjen måtte vike for ett enøyd fokus på reversering. Som en konsekvens av dette har det blitt operert med både særeie og delte regnskap. Finnmark har måtte låne nær 100 mill. av Troms for å få hjulene til å få rundt. Det sier litt om styring og fokus. I følge tall fra fylket kunne man lett ha spart 10-15 millioner bare i år ved å samordne seg litt som ett fylke.

Det siste var å opprette tre utvalg i fylkestinget for å virkelig unngå å samordne fylket til innbyggernes beste, med en påfølgende millionbevilgning til seg selv. Hvor mye som er rotet bort de siste årene vil vi nok aldri få vite, men et tresifret millionbeløp er veldig sannsynlig. Det tilsvarer alle kutt den videregående skole og det hadde vært penger igjen til å styrke samferdsel og utbedre fylkesveier. Det er kastet bort to år der all form for utvikling er stoppet, og to nye år går med til det samme.

Ved forrige stortingsvalg takket ordfører Monica Nielsen nei til å stå på Arbeiderpartiets liste til valget. En beslutning som høstet stor anerkjennelse fra de fleste altaværinger, håpet var tent for at vi skulle få et Alta Ap som virkelig sto på folket side i den viktigste saken for altaværingene. Dette håpet sluknet raskt når de mest partitro medlemmene fant ut at det å jobbe for å få inn en garantist for at sykehussaken ble motarbeidet på Stortinget var en god ide.

Det er ikke fylket som styrer sykehusene, det er det Stortinget og regjeringen som gjør, enten ved stilltiende aksept eller aktive vedtak. Da er det en stor fordel å ha et politisk miljø i sitt fylke som støtter kampen for akutt- og fødeavdeling i Alta. Ved å bli en del av Finnmark er den døra stengt for godt. Finnmark fylke vil aldri støtte Alta sin kamp.

Daværende leder i Finnmark Ap, Ingalill Olsen, sa det egentlig ganske klart i 2015. «Det er politisk bestemt at sykehuset skal ligge i Hammerfest. Det trenger ikke noen utredning» Det er mer sannsynlig å få støtte fra Troms i denne saken, særlig da Kvænangen er det kommunen i landet med lengst vei til sykehus.

Alta Ap vedtok onsdag kveld å anbefale Finnmark som alternativ for fylkestilhørighet. Det mest oppsiktsvekkende med vedtaket er begrunnelsen: «Alta Arbeiderparti tar til orientering at sentrale spørsmål som økonomiske konsekvenser, og framtidig situasjon for Alta videregående skole, ikke kan besvares nå, da dette er politiske beslutninger som ligger hos Storting og fylkesting Usikkerheten som framkommer i utredningsarbeidet som er gjort knyttet til hvorvidt nordnorge-tilskuddet blir redusert fra 188 millioner til 90 millioner, og at antall elever og linjer ved Alta videregående skole kan bli redusert ».

Arbeiderpartiet sitter på alle sider ved bordet, de leder regjeringa og fylkestinget. Alta Ap aksepterer at partiet deres nekter å fremlegge en skikkelig utredning og nekter å svare på spørsmål som kan besvares. Mange spørsmål kan ikke besvares nå, men det er tydelig at Alta Ap ikke har tillit til at deres eget parti vil stå for sine formuleringer i Hurdalsplattformen, eget program og tror at Arbeiderpartiet aktivt vil gå inn for å straffe en distriktskommune for å gjøre egne valg.

En rekke medlemmer av Alta Ap har aktivt fremmet spekulasjoner og udokumenterte påstander om hvor galt det vil gå om Alta velger Troms. Det er alt fra tap av tilskudd, tap av rettigheter på til tilgang til jakt, fiske og bærplukking på Finnmarkseiendommen sine områder, tap av krabbekvoter osv. Felles for alle disse påstandene er at de krever at Arbeiderpartiet aktivt går inn for å fjerne rettigheter for altaværinger. Så stor tillit har man altså til eget parti.

Antall elever ved Alta videregående vil bli redusert i fremtida. Det er vedtatt av fylkestinget under ledelse av Arbeiderpartiet. Innføringen av inntaksregioner sørger for at det stort sett er kun elever fra Alta om vil kunne gå på skole der. Antallet borteboere vil nok gå noe ned fra dagens 55, men heldigvis fødes det mange barn i Alta som kan oppveie for nedgangen av borteboere. Sjansen for reduksjon i antall linjer og klasser er mye større som salderingspost i et økonomisk skakkjørt Finnmark enn den er med Troms.

Valget om fylkestilhørighet blir et verdivalg. Skal vi støtte dem som aktivt har jobbet for egne interesser, og ikke innbyggernes? Skal vi syns det er greit å drive politisk arbeid med sjikane, manipulasjon og storstilt sløsing med fellesskapet midler? Er det greit at vi aktivt skal motarbeide kampen for akutt- og fødeavdeling i Alta? Skal vi la spekulasjoner og udokumenterte påstander og ikke kunnskap være grunnlaget for beslutninger?

Med sitt vedtak er det dette Alta Ap støtter og mener er en akseptabel måte å styre på. Vi som ikke syns dette er greit, stemmer Troms.

Leif Helge Henriksen