– For å si vårt standpunkt litt taboloid; det blir ikke hentet opp en dråpe olje utenfor vårt område uten at den blir tatt til land og gir Finnmark noe tilbake. Her er vi kompromissløse, proklamerte tidligere leder av Finnmark Ap, Ingalill Olsen, i et intervju i Altaposten i 2014.

Ledelsen i Finnmark Ap lovet kamp for Finnmarks interesser, og ikke minst for Nordkapp som hungret etter nye vekstimpulser for å snu en lite hyggelig demografisk utvikling. Med få unntak var hele Finnmark i samme situasjon, pilene pekte ned og fylket fungerte som en råstoffleverandør der andre tjente seg rike på en enorm verdiskapning av fylkets naturgitte fortrinn.

Derfor høstet Olsen og Finnmark Ap i 2014 jubel når de proklamerte at gass- og olje, men også naturressurser som vind, fisken i havet, oppdrett og mineraler, uten unntak skulle belegges med sterk styring for å sikre at verdiskapningen skulle skje i Finnmark. Det skulle snu flyttestrømmen slik at den i framtiden skulle gå fra sør til nord.

Bakteppet var at Statoil og det meste av det politiske og oljerelaterte miljøet i Norge i 2013 var på plass på Veidnes i Nordkapp. Her skulle en 280 km rørledning fra felt som Skrugard, Havis og senere Johan Castberg i land for å ivareta nye oljefunn i Barentshavet. Ordføreren i Nordkapp, Kristina Hansen, gledet seg stort over lovnader om 500-600 arbeidsplasser, og enorme årlige inntekter fra virksomhetens eiendomsskatt.

Historien kjenner vi til. Oljeselskapene fikk pusteproblemer av fallende oljepris, og rørledning og terminal på land ble byttet ut med offshoreløsning der Finnmark verken får se eller lukte oljen, langt mindre får ringvirkninger i nærheten av det som ble antydet i festtalene i fjæra på Veidnes i 2013. I dag er oljeselskapenes overskudd nesten ikke til å tro. Equinors var til eksempel over 33 milliarder i 2021, og antas å bli svært mye høyere i 2022.

Nordkapp-ordfører Kristina Hansen er blitt leder i Finnmark Ap som nylig avholdt sitt årsmøte. Fra Hansen og co kom det en uttalelse om ny fart i gass- og oljeutvinningen i Barentshavet. Null krav om ringvirkninger. Budskapet i uttalelsen er at Europa trenger oljen og gassen i havområdene utenfor Finnmark. Energisikkerheten i Europa står på spill.

Med dette står Finnmark Ap uten troverdighet i kampen for å snu en svært bekymringsfull demografiutvikling der folketall og fødselstall raser nedover. Kampene om at oljen skal til land er tapt så langt.

Det nye Wistingfeltet kunne gitt Finnmark et løft om krav til lokale ringvirkninger ble innfridd, men årsmøtet i Finnmark Ap nevner det ikke med ett ord. Det må sees i lys av at tidligere Hammerfest-ordfører Marianne Sivertsen Næss nå leder Stortingets energikomite, og at Hammerfest-miljøet virker mest opptatt av å få elektrifisert sokkelen og få åpnet nye felt. Her har kravet om ilandføring null respons.

Samtidig er advarslene tydelige fra både næringsliv og politikere. Det grønne skiftet åpner for flere industriprosjekter over hele Finnmark. Tilgang på energi skal sette fart i det grønne skiftet, og gi Finnmark fart inn i framtiden. Forutsetningen er at kraftoverskuddet i nord brukes på land lokalt, og ikke til elektrifisering av Snøhvit og felt i Barentshavet, blant annet Wisting. En av de som har vært tydeligst på dette er Alta-ordfører Monica Nielsen og Alta Ap. Spørsmålet er om de var til stede på årsmøtet i Finnmark Ap?