Torsdag 16. mars kom jeg kjørende hjem, trøtt etter en lang og utfordrende kjøretur fra Skibotn. Dagen startet riktig så tidlig med kjøretur fra Langfjordbotn til Skibotn, konsert med mitt kvenske kor Kvääni Âänii.
Jeg var i Skibotn og sang i forbindelse med at den kvenske gården Hottigården ble fredet. Som sagt hjemturen var med utfordrende kjøreforhold.
Men det var faktisk ingenting i forhold til de utfordringene som møtte meg ved inngangen til huset, trappa og inngangsdøra. Store isklumper inneholdende grus og småstein hadde samlet seg i inngangspartiet, på trappa og døra mi hadde fått seg et glasert utseende. Hva i himmelens navn hadde skjedd her?
Jeg låste opp døra, men den åpnet seg ikke slik den vanligvis brukte. Veggen og døra var glasert av is. Døra fikk jeg først åpnet etter å ha banket vekk isen. Min bror som bor like ved ringte meg da han så jeg kom hjem. Og fortalte meg at en veiarbeidsbil/veifres hadde frest isklumper opp mot huset mitt. Jeg må imidlertid opplyse om at jeg bor 40 m fra riksveien, riksvei 882.
Dagen etter ringte jeg aktuelle veimyndigheter og fortalte om hendelsen. To timer etter telefonsamtalen kom en hyggelig mann på besøk for å få en oppdatering av denne hendelsen. Den hyggelige mannen og jeg snakket sammen og han spurte faktisk meg om hva jeg mente om alle disse isklumpene. Hva skal man som part mene om en slik hendelse?
Jeg sa at dette ikke var greit og en vanlig unnskyldning ikke holdt. Jeg ønsket å komme i dialog med de/den som hadde frest isklumpene opp på trappa mi. Isklumpene hadde en størrelse med handballer. Jeg har ikke fått besøk eller henvendelser fra de som freste isklumpene.
Denne hendelsen har jeg fortalt til flere og alle de som har hørt historien har vondt for å tro meg. Noen sier til og med at dette er trakassering av privat eiendom og er klart ulovlig.
Skal folk langs veien leve i utrygghet for å få isklumper i inngangspartiet og på trappa si, i verste fall få de hodet? Jeg har ingenting formildende å si i denne saken.