De stortingsrepresentantene som to dager tidligere stemte for å skrive inn i Grunnloven vår at samene er et folk og et urfolk, deltok garantert i grunnlovsfeiringen.
Da helst fremst i 17. mai-togene og antagelig med de lengste 17. maisløyfene på klesdrakten. Hva var det de feiret? Feiret de at de nettopp hadde vært med på å stemme for at det ble grunnlovsfestet at Norge ikke lenger er ett folk, men en plurinasjonal stat som består av samer og de andre?
Tenkte de i det hele tatt på hva som er Grunnlovens ånd? Tenkte de på at de som stortingsrepresentanter er forpliktet til å forsvare og å hegne om Grunnlovens ånd?
Dette er i høyeste grad berettigede spørsmål å stille.
Den 15. mai, ble det altså vedtatt å skrive inn i Grunnloven vår at samene er et folk og et urfolk. Samene er dermed den eneste, etniske gruppen i Norge som er nevnt i vår Grunnlov. Resten av befolkningen i Norge er i vår konstitusjon de unevnte. Dermed er det grunnlovsfestet at befolkningen i Norge består av et samisk folk og de andre.
Begrunnelsen for dette var den samme fra flere partier. Det ble hevdet at det er fordi at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169. Men det er aldri blitt utredet og dokumentert at samene i Norge er en befolkningsgruppe som lever under slike forhold at de er berettiget til å bli klassifisert som en «ILO-169-gruppe», eller er det som i en samepolitisk kontekst bli betegnet som et «urfolk».
Påstanden om at så er tilfelle baserer seg således på en udokumentert, samepolitisk, motivert besvergelse. Stortingsflertallet valgte dermed å skrive inn i Grunnloven vår en udokumentert påstand. Vi er tydeligvis kommet dit hen at nå har Stortinget begynt å skrive inn udokumenterte påstander i Grunnloven vår.
En rekke stortingsrepresentanter framførte fra Stortingets talerstol, den samepolitisk, motiverte løgnen om at Høyesterett har slått fast at samene er et urfolk. Norske domstoler har aldri tatt stilling til om samene i Norge er et urfolk, heller ikke Høyesterett. At en rekke stortingsrepresentanter valgte å fremme denne løgnen fra Stortingets talerstol er mer enn trist.
I god tid, i forkant av stortingsbehandlingen, reiste jeg i en direkte henvendelse til samtlige stortingsrepresentanter spørsmålet om grunnlovsforslaget kunne stride mot Grunnlovens ånd og prinsipper, og jeg begrunnet hvorfor det er berettiget å reise problemstillingen.
Carl Ivar Hagen (Frp) reiste det samme spørsmålet i Stortinget og fremmet et forslag om at før en behandler grunnlovsforslaget, så ber Stortinget om en sakkyndig vurdering fra Høyesterett over dette spørsmålet.
Flertallet på Stortinget stemte imot dette. Dette med unntak av Frp sine representanter. Når et stort flertall av stortingsrepresentantene ikke en gang synes at det er viktig å få gjort en sakkyndig vurdering av om et grunnlovsforslag kan stride imot Grunnlovens ånd og prinsipper, så er det rett og slett skremmende. Dette forteller i hvert fall meg om hvilket stort forfall som har skjedd i min levetid i de fleste politiske partiene i Norge.
Representanten Michael Tetzchner (H) som stemte imot grunnlovsforslaget, holdt et innlegg fra Stortingets talerstol, hvor han trakk fram en rekke viktige, prinsipielle innvendinger og spørsmålstillinger knyttet til grunnlovsforslaget. Hans innvendinger, bekymringer og spørsmål ble totalt ignorert. Også dette er med på å fortelle om hvilken lurvete holdning som rår på Stortinget og i de fleste politiske partiene, når det kommer til hva som skal stå i Grunnloven vår. Dette lover slettes ikke godt for framtiden.
Det ble også hevdet fra flere stortingsrepresentanter at dette grunnlovsforslaget ikke har noen betydning, med unntak av at det vil være symbolsk. Hva det i så tilfelle symboliserer ble det ikke opplyst noe om. Vi er altså kommet dit hen at vi i dag har et stortingsflertall som er opptatt av å få skrevet inn i Grunnloven vår noe som de selv hevder ikke har noen betydning. Det må kunne sies å være temmelig spesielt at Stortingets flertall er blitt opptatt av å skrive en formulering inn i vår Grunnlov som de selv hevder er betydningsløs.
Selvsagt vil dette ha stor politisk betydning. Grunnlovsendringen vil sette en ytterligere fart i innføring av rasediskriminerende, forskjellsbehandling av samer og ikke-samer i Norge, som pågår. Det finnes som kjent en mengde bestemmelser i ILO-konvensjon nr. 169, om å innføre særrettigheter og politiske privilegier til samene, som ennå ikke er blitt innført i Norge. Denne nye grunnlovsbestemmelsen vil selvsagt være et mektig slagvåpen for samelandsbevegelsen for å få innført også disse bestemmelsene. Dette manifesterte seg allerede to dager etter vedtaket, ved at NSR-leder Beatrice Iren Fløystad, svingte det nytildelte slagvåpenet i et innlegg i «Nordnorsk debatt».
Dette grunnlovsvedtaket har også den konsekvens at om ratifiseringen av ILO-konvensjon nr. 169 blir sagt opp, så vil det fortsatt være slik at samene i Norge er berettiget til å bli beskyttet av ILO-konvensjon nr. 169 fordi at det er grunnlovsfestet av samene er et urfolk.
For få år siden uttalte Kongen vår at vi er ett folk. Det har han ikke lenger lov til å si, for nå er det blitt grunnlovsfestet at Norge ikke består av ett folk. Det er blitt grunnlovsstridig å hevde at vi i Norge er ett folk. Der er vi nå.