Det interne arbeidsdokumentet der Helse Nord «skal se på muligheten» for å fjerne akuttfunksjoner og fødetilbud i nord, har naturlig nok skapt sterkt raseri og en storm av protester i hele landsdelen.

Ikke minst i Finnmark, der Kirkenes nå står i fare for å miste både akuttkirurgi og fødestue og ende opp som et distriktsmedisinsk senter, mens Alta risikerer å miste sin fødestue.

Bakgrunnen for denne gjennomgangen av helsetilbudet er at man i et oppdragsdokument fra helseminister Ingvild Kjerkol har fått klar beskjed om å spare penger. Dagens struktur er rett og slett ikke bærekraftig, har man omsider funnet ut.

Vi får bare gratulere med den nye realitetsorienteringen. At Helse Nord med underliggende helseforetak er i en dyp og alvorlig økonomisk krise er det dessverre ingen grunn til å bli overrasket over. Dette har det jo vært påpekt og advart mot i årevis, uten at man har evnet eller vært villig til å ta nødvendige grep for å snu den negative trenden.

I Finnmark er selvfølgelig den økonomiske krisen i Finnmarkssykehuset en varslet katastrofe; det uunngåelige resultatet av at sentrale politikere i Arbeiderpartiet, SV og Høyre – både i fylkeslagene i Finnmark og i moderpartiene deres sentralt – i mer enn et tiår har drevet en innbitt kamp for å FORHINDRE en uavhengig, kunnskapsbasert, helhetlig og oppdatert konsekvensutredning av sykehusstrukturen i fylket vårt. Og hensikten har jo hele tiden vært åpenbar; nemlig å opprettholde en for lengst utdatert, dysfunksjonell og kostnadskrevende sykehusstruktur fra 1950-tallet. Koste hva det koste vil.

Renate Larsen har vært styreleder i Helse Nord siden 2018 og har vært med på å vedta flere av utbyggingsprosjektene i Nord-Norge de siste årene. Hvordan hun og et presumptivt ansvarlig styre både i Helse Nord og Finnmarkssykehuset har kunnet stille seg bak en slik kunnskapsløs og bakstreversk holdning fra disse politikerne – til tross for at det slett ikke har manglet advarsler – må sies å være et stort mysterium, som vi gjerne skulle hatt en troverdig forklaring på.

Det foreløpig (?) siste bidraget til denne komplett ødeleggende holdningen fikk vi i midten av juni i år, da Fylkestinget for Troms og Finnmark ga sitt høringsinnspill til en offentlig utredning av «framtidens fellessykehus». Utrolig nok sa man der nei til et tilleggsforslag fra Venstres Trine Noodt om at også avstand og reisetid skal vektlegges i organiseringen av akutt- og fødetilbud.

Enkelte ganger overgår som kjent virkeligheten fantasien; hvordan det i det hele tatt er mulig, i landets desidert største fylke med sine enorme avstander og utfordrende værforhold, å stemme MOT at også reisetid og reiseavstand må vurderes når framtidens sykehusstruktur skal planlegges skulle vi gjerne også hatt en troverdig begrunnelse for. En tilstand av politisk nærsynthet, som har gått over til total blindhet, kan jo være en nærliggende diagnose…

Resultatet av denne bakstreverske holdningen har vi jo sett lenge; den økonomiske krisen har økt i omfang nærmest dag for dag. Istedenfor en mest mulig effektiv, fremtidsrettet og bærekraftig utnyttelse av helseressursene for HELE Finnmark, har vi nå en helsestruktur som ikke er tilpasset endringene i bosettingsmønsteret i fylket. En ineffektiv helsestruktur der det reises vekk enorme summer – penger som selvfølgelig heller skulle vært brukt til pasientbehandling. Og verre kan det tydeligvis bli…

Prisen for denne politikken og disse katastrofale vedtakene er det selvfølgelig nåværende og fremtidige pasienter som betaler, i form av stadig nye nedskjæringer i helsetilbudet – i mange tilfeller med påfølgende ødelagt helse og redusert livskvalitet.

Mens de «ansvarlige» politikerne som vanlig sitter musestille og holder kjeft, virker styrene og de styrende i Helse Nord og Finnmarkssykehuset mest opptatt av å nedtone sin rolle i det som mer og mer fremstår som et tragisk monument over politisk udugelighet og maktmisbruk. På spørsmål om hva Helse Nords administrerende direktør Marit Lind tenker om tidligere manglende risiko- og sårbarhetsanalyser, er svaret til Altaposten at hun ikke er så opptatt av hva som har skjedd tidligere, men lover å snu alle steiner…

Den som lever får se. I mellomtiden får vi bare minne om ord som bolyst, beredskap og økende fraflytting…

Magnar Leinan