Statsminister Jonas Gahr Støre har naturligvis helt rett i at beslutningen om å droppe ilandføring for Johan Castberg var en tapt mulighet. Kritikken mot Solberg-regjeringen var på sin plass.

Da blir det naturligvis hult når det ikke finnes vilje til å ta vare på nye muligheter, som eksempelvis Wisting. Sannheten er at oljeselskapene har fått råde grunnen, på egne premisser, uavhengig av hvem som bestemmer politisk, så mulighetsrommet i framtiden er sant å si temmelig begrenset.

De enorme forventningene til olje- og gasseventyret har ikke slått til for Finnmarks vedkommende, men det handler ikke bare om drivverdige funn og oljemygger med tørre snabler.

Det handler like mye om at det ikke finnes politisk evne og vilje til å ta styringen over de enorme verdiene som tross alt skal hentes opp – og sørge for at distriktene får sin del av kaka. Det som gjorde at Finnmark og nordområdene hadde så lovende utsikter.

Her kunne man ha brukt eiermakta og sørget for at planene for utbygging og drift (PUD) hadde klare føringer i forhold hvem som skal ta del i verdiskapingen. Nemlig de menneskene som finnes der olje og gass rent faktisk skal hentes opp. Her er det nok helt andre krefter som vinner fram.

Det minner ikke så rent lite om frysetrålere som kun har intensjoner om å sende råstoffet ubehandlet til Kina. Havbruksnæringen fikk også bygge opp enorm kapital i fjordene, med relativt sett lite utbytte for vertskommunene. Og sånn kan vi sikkert fortsette.

Når alt av arbeidsplasser skal pumpes ut av Finnmark, har det meste av forventninger blitt til skuffelser, for eksempel for Nordkapp-samfunnet som slapp løs jubelen i 2013. Veidnes-planene ville gitt en utvidelse av oljeeventyret.

Milliardverdiene bokføres helt andre steder, hvis vi ser bort fra oljeprovinsen Hammerfest som fikk svært gledelige ringvirkninger. Det samme gjelder for næringsdrivende i Alta.

Det må også sies å være en skuffelse at man ikke i større grad har vært opptatt av å spre ringvirkningene nordover, blant annet ved å la mer av driftsorganisasjonene være i nord, for eksempel i Hammerfest som har bygget opp miljø og kompetanse.