I liket med resten av sykehus-Norge, sliter Helse Nord med økonomien. Dette kommer blant annet til uttrykk når Helse Nord påpeker at Finnmarkssykehuset ikke lenger har råd til å opprettholde dagens intensivkapasitet ved Kirkenes sykehus. Styret i Helse Nord har bedt styret i Finnmarkssykehuset om å vurdere hva som er god nok intensivkapasitet ved lokalsykehuset i øst. Dette har man utredet 2 ganger før; svaret er gitt denne gangen også. Bosetting i Øst-Finnmark forutsetter et likeverdig helsetilbud som i resten av landet. Finnmark sine store avstander og værforhold endres ikke med en ny utredning.

Kirkenes sykehus er et lite, men velfungerende lokalsykehus med de aller nødvendigste akuttfunksjoner. Sykehuset er viktig for at det skal kunne bo folk i Øst-Finnmark. Men det skiller seg ut i nasjonal sammenheng ved at det har et beskjedent pasientgrunnlag i forhold til sin akuttmedisinske kapasitet. Forklaringen er enkel - det er 80 mil fra Kirkenes til universitetssykehuset i Tromsø og 50 mil til Hammerfest sykehus. Disse avstandene, kombinert med uvær og begrenset transportkapasitet, krever noen ganger at personalet ved Kirkenes sykehus må behandle de sykeste pasientene selv. Dette skjer på intensivavdelingen.

I 2008 ble det laget en handlingsplan for intensivmedisin i Helse Nord. Her ble Kirkenes sykehus plassert i det man den gangen omtalte som «nivå 1». Dette innebar at intensivavdelingen skulle være en observasjonspost, uten mulighet til å ha pasienter på respirator (pustemaskin). Man planla samtidig at de mer krevende intensivpasientene fra Øst-Finnmark skulle sendes videre til Hammerfest eller Tromsø.

Transport av intensivpasienter mellom sykehusene i nord må gå med luftambulanse. Noe annet vil være uforsvarlig. Slike transporter forutsetter både tilgjengelig luftambulanse og godt nok flyvær. NRKs serie om kortbanenettet viser med all tydelighet hvor vanskelig dette kan være. Det er ikke uvanlig med kanselleringer på grunn av uvær i Finnmark.

Sykehus med laveste intensivnivå tar ikke imot alvorlig skadde pasienter. Flere typer operasjoner krever et høyere intensivnivå. Dermed får et senket intensivnivå også konsekvenser for hva Kirkenes sykehus får lov til å drive med av både akutt og planlagt kirurgi. Det samme gjelder for fødsler og gynekologi. På lik linje med de fleste norske sykehus, deltar Kirkenes sykehus på den felles dugnaden utdanning av leger og sykepleiere er. Flere av dem som har gjennomført sin spesialisering i Finnmark blir værende i fylket. Redusert intensivkapasitet begrenser mulighetene for slik utdanning, og vil gjøre det mindre attraktivt å jobbe der. Dette vil forsterke de rekrutteringsutfordringene som Kirkenes sykehus allerede har. Vikarbehovet vil øke, og resultatet vil bli lavere kvalitet til en mye dyrere penge.

I 2008 valgte lokal ledelse ved Kirkenes sykehus å bemanne opp intensivavdelingen til «nivå 2», slik at de kunne ivareta respiratorpasienter hele døgnet. Dette klarte man gjennom utstrakt bruk av overtid og vikarer. Resultatet var et kronisk merforbruk av sykepleiertjenester på intensivavdelingen, med tilsvarende økonomisk underskudd.

I 2019 igangsatte Finnmarkssykehuset strengere innsparinger. Blant annet skulle all innleie av ekstra personell til intensivavdelingen opphøre, og handlingsplanen fra 2008 skulle gjennomføres. Fagfolkenes forsøk på å formidle konsekvensene av dette til ledelsen mislyktes. Til slutt gikk de derfor ut i media, og saken engasjerte politisk. Dette resulterte i et stortingsvedtak 14. mai 2020: «Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.» (Vedtak nr. 577)

Siden den gang har rapportene Intensiv Finnmarkssykehuset Kirkenes – delutredning fra 2020 og Strategi for intensivmedisin i Helse Nord RHF fra 2022 påpekt at det er en stor utfordring med vær og transporttilgang for intensivpasientene fra Kirkenes sykehus. Disse pasientene må sykehuset kunne ivareta selv.

Finnmark legeforening oppfatter en helt motsatt holdning i Helse Nords styresak 167-2022, punkt 3, hvor det fremkommer at «Vurdering av nødvendig intensivkapasitet ved Kirkenes sykehus tilligger styret i Finnmarkssykehuset å prioritere innenfor helseforetakets rammer». Finnmark legeforening mener med dette at styret i Helse Nord ser helt vekk i fra klare føringer fra Stortinget, nasjonal standard for hva et akuttsykehus er, og resultat av to egne utredninger. Man tvinger styret i Finnmarkssykehuset til å vurdere nok en gang om det er mulighet for å nedskalere intensivkapasiteten for å spare penger. Finnmark legeforening vil advare om at Finnmarkssykehuset på denne måten tvinges til å spare seg inn i uforsvarlighet.

Dette gjenspeiler ikke bare et fravær av innsikt i regionens særegne utfordringer, men også et fravær av ambisjoner om å tilby likeverdige helsetjenester og trygghet til hele befolkningen. Om man politisk lar finansieringen av spesialisthelsetjenesten bli fanget i kortsiktige bedriftsøkonomiske prioriteringer, ender man også opp med å signalisere at man ikke prioriterer å ha noen varig bosetning i Øst-Finnmark. Hvor sikkerhetspolitisk klokt er det?

Merknad:

Tidligere kategorisering “Nivå 2 intensiv” tilsvarer i dagens terminologi: 1 intensivseng i sengekategori 3- dvs. respiratorpasient, med mulighet for én til for stabilisering i påvente av transport.

Finnmark legeforening

Paul Olav Røsbø

Leder