Folketallsutviklingen i Nord-Norge har vært alarmerende de siste årene og SSB-statistikken for 2021 føyer seg inn i rekken av nedslående beskjeder.

Utviklingen i Alta, med nærmere 300 flere innbyggere i 2021, er ett av få hyggelige unntak. I Nordlysbyen har fødselstallene fått et gledelig oppsving etter antydninger til stagnasjon, men framfor alt det verdt å merke seg at innflyttingen er på over 160 i 2021. I sum har Alta da passert 21.000 med god margin med sine 21.144, men poenget må være at Altas blomstrende statistikk også vil visne hvis ikke omlandet makter å snu trenden.

I den siste nordområdemeldingen ble det gjort et poeng av å skape mindre klynger rundt småsentre. I Finnmark kan man ha både fire og fem levedyktige sentre, men det mulighetsrommet kan komme i forbindelse med en ny runde med kommunereform.

Vi mener tallene viser at Alta gjør mye rett når det kommer til planarbeid, utviklingsarbeid og tilrettelegging, ikke minst for et næringsliv som viser galopperende form, selv under pandemien. Å forklare Altas framgang med flyplass og campus i 2022 blir enkle analyser, for å si det forsiktig.

Alta ble i sin tid upekt til senter, men vår påstand er at tallene vi når ser skyldes enorm knoppskyting og investeringslyst fra en hel skog av aktører i bygg og anlegg, handel og eksempelvis reiseliv og småskala industri. Med attraktive arbeidsplasser kommer innflytting og positive fødselstall.

Det er utallige attraktive jobber å velge mellom, men det krever naturligvis kompetanse. I nord vil utdanning være en nøkkel for nødvendig rekruttering, både i privat og offentlig sektor. Derfor er politikere og næringsliv levende opptatt av kvaliteten på utdanning, inkludert videregående utdanning der fylkeskommunen har ett av få ansvarsområder.

I stedet for å være provosert av Alta, nær sagt på autopilot, kan det tenkes at flere bør glede seg over utviklingen i egen region og innhente erfaringer.  Privat næringsaktivitet og næringsutvikling er alfa og omega også for små kommuner – og vi må heller ikke gå i fella og tro at positiv utvikling kommer av seg selv i bysentrene.

Bare se i Nordland. I Bodø har de lavere vekst enn Alta, ikke bare prosentvis, men også i faktiske tall. Alta passerte for noen år siden Narvik i størrelse og er i ferd med å gjøre det på nytt etter at de plusset på Ballangen og deler av Tysfjord.

Vi tror både små og store kommuner må gjøre seg attraktive. Om noen år tror vi Rana kommer til å få godt betalt for sin offensive strategier i tidsriktige grønne næringer, mens Finnsnes vil nyte godt av satsingen på havbruk.

Det krever kontinuerlig tro på egen kommune og egne innbyggere.  Kampen står i kommuner og nærområder, ikke på på fylkesplan, som man kanskje er fristet til å tro etter regiondebatten.