To av partiene som har truffet en stemning i Norge, mot sentralisert makt og markedsliberalisme, Rødt og SV, kan bli partimålingens tapere de neste månedene.

Ikke fordi Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski eller Bjørnar Moxsnes har gjort de store innenrikspolitiske tabbene, men fordi SV og Rødt oppleves å svikte ukrainske arbeidere, mødre, barn og ikke minst kjempende menn.

Det er en akutt opplevelse av svik for mange av de, som i målingene har uttrykt støtte til Rødt og SV. Samtidig er det historien som innhenter de to venstrepartiene, og da i størst grad Rødt som gjennom sin forløper AKP-ml logret for diktatur og despoter, og brukte sin energi på å kritisere land med utviklet demokrati og folkestyre.

Rødt synes å mene at ukrainerne gjerne må ta kampen opp mot Putins invasjonshær, men at det må skje med lekegevær og en overhengende og betydelig økt risiko for at de må bøte med livet i sin motstand. Landsstyret i SV vedtok nylig at partiet er mot at Norge sender norske våpen til Ukrainas forsvarskrig mot Russland.

Kaski mot Bergstø

I SV er det politikere som forstår det meningsløse i landsstyrets vedtak, og at museumsvoktere med inngrodd mistillit til demokratiene i Nato-alliansen, ikke bare svikter ukrainerne, men også SVs troverdighet. I SV er to finnmarkinger svært sentrale på hver sin side i spørsmålet.

Kirsti Bergsø, finnmarkingen som ble valgt inn på Stortinget i høst fra Akershus, hører til flertallet som sier nei til norsk våpenhjelp til Ukraina. Hun er nestleder i SV, og den fra ledelsen som trolig ble avgjørende da landsstyret behandlet saken. En poengtert og talefør politiker med høy stjerne i partiet. Men, vil hun og SV nekte kjempende ukrainere reelle muligheter til å forsvare sine liv og sine familier?

På motsatt side står Kari Elisabeth Kaski, kanskje den SV-politikeren som har vært viktigst for SVs frammarsj på meningsmålingene den siste tiden. En uredd, men sikker og god debattant som utstråler ekte engasjement for sakene hun retorisk ofte vinner tillit for.

Kaski har med sin oppvekst i Sør-Varanger levd med Sovjet og Russland tett på, og vet at russere som folk ikke er krigselskere eller forsvarere for diktaturet, som befinner seg på andre siden av grensen.

Likevel er Kaski tydelig i sin retorikk om at flertallet tar feil når partiet reelt ikke støtter Ukrainas rettferdige kamp mot overgriperen.

Putins fascistiske regime

Kaski har delt sine tanker med oss på Facebook:

«Russland bruker nå klasevåpen i Ukraina, jeg mener ukrainerne burde få hjelp til å forsvare seg. Nå pågår det en angrepskrig starta av et fascistisk regime på vei mot diktatur, Russland, mot et demokrati, Ukraina. Og jeg mener Putin skal møtes med militær motstand. Også med sanksjoner, men det vil ta tid før de virker, og krigen er nå. Jeg mener jo også at det er bra at andre land bidrar med våpen. For Ukraina har en rett til å forsvare seg selv, og da trenger de hjelp. Men dersom andre gjør det, ser jeg ikke nå noen vektig grunn til at ikke Norge også skal gjøre det. Tvert imot er det en styrke å stå sammen her. Sammen med andre europeiske land.»

Jeg tror kommende målinger vil vise at Kari Elisabeth Kaski og partileder Audun Lysbakken er på linje med grasrota i partiet, både i vurderinger om Putin, og at dette handler om en kamp mellom demokrati og et fascistisk diktatur. Om denne vurderingen er riktig vil SV oppleve et fall på de neste målingene, selv om det kanskje ikke er det viktigste i forbindelse med tragedien som utspiller seg.

Berg, hva mener du?

Samtidig som to finnmarkinger står mot hverandre i kampen om våpenhjelp til Ukraina, er det helt tyst fra partifellene i Finnmark. Hva mener Tommy Berg om Kirsti Bergstø og musumsvokterne? Støttes Kaski i forsøket på å få SV til å stille seg bak at Norge skal gå så langt som overhodet mulig for å gi Ukraine hjelp, uten å involvere Norge i krigen? Hva mener Alta SV? Hva mener Troms og Finnmark SV? Tausheten kan lett oppfattes som politisk feighet.

At SV ville ende opp med å bremse forsøket på å gi ukrainske styrker en likeverdig mulighet til å stå opp mot Russiske angrepsstyrker, er overraskende. Det er det ikke at kommunistene i Rødt har flagget at partiet ønsker at Norge skal holde seg passive, og ikke yte den hjelpen Ukraina nå skriker etter.

Hva mener Rødt?

Det er her Rødts historiske røtter kommer til syne. Rødts historiske forakt for vestlig demokrati og samarbeid – enten det gjelder NATO eller EU – sitter i partiets gener. De synes å mene at Putins angrep på Ukraina først og fremst er tvunget fram av NATO.

Putin har også hatt en trofast heiagjeng i Klassekampen, en avis som i sin tid ble startet av nettopp AKP. Overraskende fordi Klassekampen har opparbeidet seg høy troverdighet og må sies å være en viktig stemme i samfunnsdebatten.

Når vi etterlyser Alta SV’s holdning til aktiv støtte gjennom blant annet våpenleveranser til Ukraina, så er det naturlig at samme utfordring går til Rødt. Hva mener Rødt i Alta og Finnmark? Skal Norge logre for Putin og Russland, eller skal vi gjøre som et bredt flertall på Stortinget ønsker, være tydelig i alle sanksjoner og gå så langt som over hodet mulig for å hjelpe kjempende ukrainere?

Jarle Mjøen

Politisk redaktør

Mediehuset Altaposten