Mandag 13. mars holdt statsråd Terje Aasland en orientering på Stortinget om Fosen saken. Det har skapt liv og røre i kommentarfeltene om at reindriftssamene er en brems for økonomisk utvikling i Norge og Nord-Norge. Jeg mener at uansett hvilken beslutning regjeringen lander på, vil reindriftssamene tape mest. For hvordan skal du møte naboen på butikken om vindmøllene er revet og strømprisene stiger? De proffe politikerne har glemt å tenke på dette.
Jeg hadde tenkt å si noe om dette i debatten som fulgte etter ministerens redegjørelse. Men som leder for ei liste på Stortinget får jeg ikke lov å si noe i slike anledninger, fordi det er en bestemmelse i Stortingets forretningsordning som vektlegges mer enn demokratiets utvikling. Alle ledere fra partiene på Stortinget får taletid, men jeg, som stortingsrepresentant og parlamentarisk leder for en liste fra Finnmark får ikke si et ord under sakens behandling. Av den grunn kan du lese min planlagte taler her:
Fosen-dommen har identifisert at vi har noen problemer i Norge. Debatt klima mot reindriftssamene er svært polarisert. Det er en grunn for at vi har menneskrettigheter. Vi kan bruke tiden her i dag til å diskutere problemet og fordele skyld, men vi kommer ingen vei hvis vi ikke også søker nye løsninger.
For ca. en uke siden stilte jeg olje- og energiminister Terje Aasland et skriftlig spørsmål, med delspørsmålet: om statsråden - av hensyn til urfolksrettigheter og naturvern - ser behov for alternative kraftkilder til vann, vind og sol – kan kjernekraft utredes?
Statsråden svarer at hovedfokus fremover er utviklingen av fornybar kraft, og at kjernekraft ikke vurderes som aktuelt for den norske kraftforsyningen. Aaslands løsning er mer vindkraft på land og til havs, oppgradering av eksisterende vannkraftverk, solkraft og ikke minst styrke innsatsen på energieffektivisering.
Men da lurer jeg på - hva med etterpå, når vindturbinene står i fjellheimen og langs skipsleia og balansekraft fra vand ikke kan tilfredsstille et stadig økende behov for mer energi? Eller har statsråden en tru på at energitørsten vil avta?
Så – la oss si i årstallet 2035 – er det først da vi skal begynne å utrede kjernekraft – eller Thorium? Jeg hører til de som søker kunnskap i god tid før problemet oppstår– det er ikke mer enn 12 år før vi er i 2035 – og vi må liksom tette taket når det lekker.
I 1961 holdt president John F Kennedy en tale om Nasjonale behov i Amerika. Kennedy sa: «... at USA bør forplikte seg til – før tiåret var omme – å sette et menneske på Månen og - returnere det trygt til Jorden.» Kennedy var klar over at utfordringen han gav sitt land ville være et økonomisk løft – og en spennende utviklingsperiode, men han sa noe om besluttsomhet: «Hvis vi bestemmer oss for å gå bare halve løpet, eller senke kravene som følge av vanskeligheter (...), ville det være bedre ikke å dra i det hele tatt.»
I år er det 51 år (1972) siden Norge - som første landet i verden – opprettet et Klima- og miljødepartementet – som fikk ansvaret for klimapolitikk, bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold, friluftsliv, overgjødsling og oljeforurensing, samt helse- og miljøfarlige kjemikalier osv. Siden da har det vært et utall klima og miljøkonfereranser verden over hvor Norske politikere har forpliktet oss til så godt som alle klima og miljøavtaler. Allikevel er vi her i dag – at vi har en høyesterettsdom mot oss – om brudd på menneskerttigheter. Noe har gått galt – men vi kan gjøre det bedre:
Denne regjeringen snakker mye om det grønne skiftet, og om sirkulærøkonomi. Da jeg studerte på Universitetet i Bodø sa professor i økologisk økonomi Ove Jakobsen, det slik “ .. .utopi handler ikke om de umulige mål – det umulige er å fortsette som før.»
For å sette det litt på spissen: Skal vi først søke kunnskap, når det ikke er plass til flere vindmøller på land? Vi må ha tusenvis med kvadratkilometer med vindmøller for å produserer den energien vi trenger. Lav energitetthet gir store naturødeleggelser. Norge har for få måneder siden skrevet under Naturavtalen i Montreal – er det enda et dokument vi ikke skal forholde oss til – eller?
Så hvis statsråden virkelig mener at vi har noen av verdens beste ingeniører – slipp dem til – det er nå vi har muligheten – la dem forske på kjernekraft – samtidig som vi jobber med fornybar energi – la oss ikke kaste bort tida!
«Utopia is not about the impossible, the impossible is to carry on as we are!»