I disse dager pågår det en rettssak mellom Finnmarkseiendommen, FeFo og de egentlige berettige til utmarka. En rettssak som i utgangspunktet er helt unødvendig.
Det følger av finnmarkslovens § 34 at finnmarkseiendommen v/ styret skal ta stilling til Finnmarkskommisjonens rapporter, men det innebærer ikke at styret ikke kan akseptere kommisjonens rapporter. Nå er det også avdekket i avisa Sagat av 13.1.2023 statens storstilte og velregisserte eiendomssvindel tilbake til 1979/ 86 og 1992/93 da den umatrikulerte grunnen ble omgjort til statsgrunn og det uten lovlig hjemmel. Og det kunne staten gjøre da de fortsatt betraktet befolkningen i Finnmark som mindreverdige. Staten er her medskyldig til at de egentlige berettige nå må reise sak for domstolen for å få fastslått sine rettigheter.
Inntil dags dato har FeFo bekjempet enhver rettighetskrav fra de egentlige berettige, og således handler styret i strid med stortingets lovgivervilje. Det er derfor rimelig grunn for å anta at det er de norske styremedlemmene utgått av fylkestinget i Troms og Finnmark som har instruert «sine» styremedlemmer til å bestride kommisjonens rapporter i ethvert henseende og dermed er årsaken til den unødvendige rettsaken. Det vil i så fall ikke være overraskende når det tidligere er avdekket av fylkestinget har vedtatt såkalte «eierstrategi for FeFo» som instruerer disse styremedlemmer. I så fall i strid med finnmarksloven da finnmarkseiendommen ikke har noen eiere og står i en absolutt fri stilling. Det innebærer også at disse styremedlemmer handler i strid med sine plikter som styremedlemmer når de lar seg bli instruert. Når FeFo fortsetter sin kamp mot de egentlige berettige, akseptere de samtidig også statens eiendomssvindel tilbake til 1979/86 og 1992/93.
For øvrig er det tydelig at FeFo, gjennom alle disse årene ennå ikke har klart å oppfatte finnmarkslovens formål om at de er midlertidige grunneiere inntil rettsavklaringen er endelig avsluttet. At FeFo er midlertidig grunneier kan utledes av bestemmelsen om at det skal foretas en rettskartlegging, jfr. kap.5. Denne rettskartleggingen skal skje av Finnmarkskommisjonen. Dersom lovgiver hadde ment at de ikke skulle skje en slik rettskartlegging, er det særdeles tvilsomt om kap.5 inklusiv Finnmarkskommisjonen, her etter nevnt kommisjonen, i det hele tatt hadde blitt vedtatt.
Samtidig med den pågående rettssak har det i herværende aviser inkludert avisa Nordlys, vært artikler om den pågående rettsaken med krigsoverskrifter som utelukkende baserer seg på en gedigen feiloppfatning av finnmarksloven, for dermed å skape frykt i deler av befolkningen for at de nå skal bli utestengt fra å bruke naturens herligheter. Denne frykten er kamuflert gjennom alternativ sannhet som «oppsplitting av Finnmark, privatisering, splittelse, true stabiliteten» og andre meningsløse uttrykk. Denne frykten har blitt fulgt opp i kommentarfeltene av de samefiendtlige individene og andre som tydeligvis heller ikke har satt seg inn i finnmarksloven, men utelukkende basert sine standpunkter på fri fantasi.
Det er derfor grunn til å håpe at domstolen kommer til en materielt riktig dom overfor de egentlige berettige. Noe annet vil være en rettsskandale.