To forhold gjør det utfordrende å få noe oppløftende debatt ut av det. For det første er fortsatt nesten alt han skriver om rettigheter feil og preget av ønsketenking framfor juss. Dermed forsvinner en bunnplanke for saklig debatt.
Det andre er at han ikke forholder seg til Finnmarksloven § 17 om straff- og erstatningsansvar for styremedlemmer om vi påfører FeFo tap. Han vil at jeg skal bli rausere i styrerommet med å dele ut eiendommer i utmarka under dekke av at det er partipolitikk. Styremedlemmene sitt ansvar er individuelt og personlig, et ansvar jeg tar på største alvor i alle saker vi behandler. Dersom Wulff ikke kan respektere loven, forsvinner en annen bunnplanke for debatten.
Det tredje er at jeg merker at han ikke klarer å saklig svare ut utfordringene som jeg ga ham i forrige tilsvar. Men mangel svar er forså vidt også et svar.
Redaktørenes eiendomsforvaltning
Pasvikbamsen, politisk svik og klovneri
To utfordringer til Geir Wulff
Pasvikbamsens brumming mot Karasjok og Ságat
To spørsmål bør han kunne klare:
Tror Wulff at finnmarkingenes rettigheter i Karasjok, beskrevet i Finnmarkslovens §23, vil bestå dersom dommen i Utmarksdomstolen om hvem som eier den usolgte grunn i Karasjok blir stående?
Wulff hevder at dette er rettigheter opparbeidet ved hevd og alderstidsbruk. Hvordan kan han da mene at dommen i Utmarksdomstolen ikke skal ankes?
For øvrig er jeg enig i at de aller meste av rettighetene omtalt i Finnmarksloven ikke er innstiftet av Finnmarksloven. De aller fleste, som blant annet i henhold til Finnmarkslovens §23, er rettigheter på selvstendig grunnlag som er kodifisert i Finnmarksloven. Det er fortsatt svært underlig at det er mulig å fastslå at noen har rettigheter på selvstendig grunnlag, for så å bare kunne se bort i fra disse.
Oppsummert har vi fått vite at Wulff vil at det må bli lettere å få sin egen private eiendom i utmarka i Finnmark og at partiprogram må inn i FeFo-styrerommet framfor eierstrategi og Finnmarksloven, men ikke så mye mer enn det. Og det er overraskende.