Professor emeritus i historie ved Universitetet i Tromsø, Einar Niemi, utløste en storm fra selvindignerte samelandsaktivister når han i et NRK-program uttalte at man med en fremtidig «Karasjokeiendommen» nå selv ønsker å styre utmarksressursene i kommunen «etter eget forgodtbefinnende».

Niemi har senere gått ut og beklaget sin uttrykksmåte her fordi den etter hans egen mening var for upresis og som utilsiktet gir et inntrykk av et styresett basert på vilkårlighet. Han mente heller å si: «å styre på eget grunnlag».

Men egentlig har jo professor Niemi absolutt ingenting å beklage her, fordi han kunne jo ikke ha truffet spikeren bedre på hodet enn det. For det bør ikke være noen som helst tvil om at utmarksressurser styrt av et fremtidig «Karasjokeiendommen» på eget grunnlag vil nettopp være en høyst vilkårlig forvaltning for alle ikke-samiske minoritetsgrupper i Karasjok - og uansett for alle andre finnmarkinger bosatt utenfor kommunen. «Karasjokeiendommen» er jo også i utgangspunktet primært tenkt som et redskap for at man med loven i hånd da skal kunne utelukke alle andre enn Karasjoks egen befolkning i fra utmarksarealene i kommunen.

Det er derfor helt illusorisk å tro at en fremtidig «Karasjokeiendommen» vil fortsette å tillate utmarksinnhøstning for andre enn kommunens egen befolkning når det først har oppnådd sin kontroll over disse utmarksarealene. Alt annet er kun tåkeprat for å berolige de som har slike - berettigete - bekymringer helt til man har sikret sin kontroll over disse utmarksarealene.

Karasjok har nemlig ingen tradisjon å inkludere andre utenifra. Tvert imot hersker det her en utpreget kultur av utestenging, forhindring og diskriminering av norske, kvensk og finske minoritetsgrupper i kommunen. Ja til og med samer i fra nabokommuner går heller ikke fri.

De nedlatende utspillene i fra lederen i Karasjok pensjonistforening mot samebygda Angeli og deres historiske rettigheter til utmarken i Øvre Anárjohkdalen faller inn i rekken av mange slike eksempler om hvordan andre «utenifra» behandles i Karasjok – og lokalbefolkningen i Angeli er jo til og med selv reindriftssamer, men dog for Karasjok fortsatt «finske» som sådan.

Reguleringsplanen for Basevuovdi fremmet av tiltakshaver med kvensk-norsk bakgrunn motarbeides på det åttende året helt grunnløs på et rent etnisk grunnlag – og det selv om kommunen vedgår helt åpenlyst at «forslagsstiller har gjort det kommunen har bedt om på alle punkter, og fulgt kravene som er kommet i forhold til prosessene og omfanget av planen». Likevel presterer ledende politikere i all offentlighet i fra talerstolen i kommunestyret å hevde at de er der kun for å ta vare på kommunes egne [samiske] innbyggere - og selvsagt ikke for tiltakshavere utenifra som «ikke har samme synet på ting som bygdas [samiske] folk». Og det er jo akkurat et slikt styresett man kan forvente seg at også «Karasjokeiendommen» vil utarte seg til å bli.

Uvilje mot norske, kvenske og finske minoritetsgrupper oppleves fortsatt under overflaten i Karasjok den dag i dag, og det er heller ikke helt tilfeldig at Karasjok av mange ansees som Norges mobbehovedstad #1, hvor ikke-samisk talende minoritetsgrupper kan utsettes for diskriminering i skolen og ellers, uten at man tilsynelatende klarer å få bukt med disse alvorlige problemene her.

Men hvordan skal man egentlig kunne klare det? Hvis en betydelig andel av politikerne som sitter i Karasjok kommunestyre selv aktivt bedriver diskriminering av ikke-samiske tiltakshavere her, er de samme personene som ble til radikaliserte samelandsaktivister på lærerskolene på 1990- og 2000-tallet og som i dag etter at kommunestyremøtene er ferdige så sitter på lærerværelset og kanskje forventes løse mobbing av ikke-samisk talende der. Det sier seg jo bare selv hvor selvmotsigende og lite løsningsorientert dette da er – for det kan jo bare ikke fungere slik.

Nye ideer, impulser og veksttiltak kommer sjelden innenifra, men i fra ressurspersoner utenifra som kommer med nye perspektiver på ting og hvordan ting kan gjøres annerledes. Men hvis disse da motarbeides fra første dag, så blir disse da heller ikke værende lenge i kommunen. Det betyr da ikke noe annet enn stagnasjon, en lite bærekraftig utvikling og en overproporsjonal og usunn avhengighet av offentlige arbeidsplasser. Og bare for å gjøre det helt klart, offentlige arbeidsplasser finansieres av firmaer og personer i den private sektoren som via skatteseddelen stiller det offentlige til disposisjon hva de trenger for deres forbruk til lønninger av offentlige ansatte, til subsidier og finansielle overføringer, til essensielle offentlige investeringer, m.m.

Og hvis noen lurer på hvordan en fremtidig «Karasjokeiendommen» kommer til å behandle ikke-samiske minoriteter i kommunen og andre Finnmarkinger generelt, så er det bare å se hvordan Karasjok kommunestyre og skoleverket her behandler disse samme gruppene i dag – og noe særlig pent kan vel ingen hevde at dette er. Og akkurat slik vil en fremtidig «Karasjokeiendommen» også forventes å være – det er absolutt ingenting som tilsier noe annet.

Stig Harby