Uttalelse i tre deler. Del 1 av 3.

I Forskningsrådets portefølje for samiskrettet forskning er det gjennomgående trekk at premissene for «forskningen» skal underbygge samisk nasjonsbygging og rett til selvbestemmelse. Et samfunnsperspektiv hvor hele samfunnet, inkludert alle minoriteter inngår, er derimot fraværende. Dette må kunne betegnes som en etnisk-politisk styrt forskning som legger grobunn for spenninger og konflikter i befolkningen, spesielt i nord.

Forskningsrådet har lagt fram en porteføljeplan for samiskrettet forskning som skal gjelde fra 2022. Planen tar åpenbart utgangspunkt i føringer som er gitt av regjeringen og Sametinget – trolig som følge av påtrykk fra Sametinget. Det er henvist til Grunnlovens §108 om ivaretakelse av samisk kultur m v og det vises også til ILO-konvensjon 169. Men det er problematisk at forutsetningene for forskning er for begrenset – kun basert på et samisk narrativ og ikke på et helhetssyn på et samfunnsmessig fellesskap.

Rammene er trange - uten erkjennelse av at det norske samfunnets helhet, hvor samer og de som oppfatter seg som samer inngår i et mangekulturelt felleskap. Det er i det hele tatt problematisk i dag å tale om et homogent samisk samfunn. Enda mer tvilsomt er det forskningsmessig å isolere «samisk forskning» fra det øvrige samfunnet og ikke se nærmere på konsekvensene ved å bygge mer eller mindre kunstige barrierer og etablere forskjellsbehandling innad i befolkningen. Dette er brudd på den demokratiske organiseringen av samfunnet og fellesskapet, hvor likeverd, likestilling og legitimitet i befolkningen har stått sentralt. Helheten i forhold til samfunnet og konsekvenser mangler. Grunnleggende og objektiv premissgivende kunnskap burde vært på plass før samepolitikk og -tiltak ble iverksatt. Mangelen på slik kunnskap har åpnet for en ensidig samisk innfallsvinkel. Det har hatt store følger – for samer og den øvrige befolkningen.

Forskningsrådet sier bl a: «Samisk identitet, bosettingsmønstre og ulike relasjoner i Sameland, eller Sápmi har … dreid seg om politisk organisering og institusjonsbygging som generelt kan sies å være en nasjonsbyggingsprosess … og å sikre retten deres til selvbestemmelse. Nasjonsbygging i Sápmi innebærer at det bygges et felles rammeverk både institusjonelt og idémessig, noe som kan skape nye samhold og fellesskap, spenninger og skillelinjer.»

Forskningsrådet vil altså i sin plan bidra til nasjonsbygging og selvbestemmelse - som de erkjenner bl a skaper spenninger og skillelinjer. Råder innser derved også at deres forskning kan være konfliktskapende og segregerende. Det er stor grunn til å undre seg over at statlig initiert forskning går langt utover det at samer «skal kunne sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt», slik rådet selv formulerer det – i tråd med Grunnlovens §108. Imidlertid sier Grunnloven intet om at ivaretakelse av samisk kultur, språk mm skal forutsette diskriminerende tiltak som tilsidesetter demokratiske organer og øvrige befolknings rettigheter. Innenfor et demokrati skal alle grupper i befolkningen ivaretas, det er derfor Norge har valgt å ha et demokratisk styresett.

I stedet har det gjennom de senere tiår utviklet seg et parallellsamfunn som langt på vei kan overstyre og tilsidesette demokratisk valgte organers vedtak og forvaltning. Det bør ses nærmere på premissene for hvordan en slik negativ utvikling har skjedd og fremdeles pågår.

Årsmøtet i Etnisk og

Demokratisk Likeverd (EDL)