Fredag i forrige uke kom meldingen om at Helse Nord må ha mer tid for å legge et samlet dokument for styret med sikte på en bebudet høringsrunde. Vi tror at de fleste som har erfaring og kompetanse fra større prosjekter har forståelse for det. Spørsmålet er om en utsettelse på ca tre uker er tilstrekkelig. Vi tror ikke det. Derimot tror vi at denne utsettelsen kan være starten på et havari.
Utgangspunktet er den økonomiske situasjonen i Helse Nord og foretakene som ikke er til å leve med. To av foretakene, Finnmarkssykehuset og Nordlandssykehuset, har i et par år ikke klart å gjøre opp for seg og har måttet få likviditetstilskudd fra Helse Nord. Alle større investeringer er satt på vent inntil videre. Det er ikke funnet rom for slike før etter 2031, forutsatt at økonomien i Helse Nord er rettet opp. Så langt er det lite som tyder på at Helse Nord vil lykkes med det. Hva er årsaken til det?
Fra svært mange hold er det blitt påpekt at det utredningsarbeid som er gjennomført, er hastverkspreget og derfor ikke holder mål. Blant annet er det ikke gjort noe arbeid med å klarlegge de økonomiske og administrative konsekvenser av det som er foreslått. Dermed blir de ulike forslag som er fremmet hengende i luften.
Et ubesvart spørsmål er hvor det mangler fagfolk og hvor mye som mangler. Den forrige administrative toppledelsen hevdet i lang tid at Helse Nord hadde en overbemanning på over 1000 årsverk. Da man byttet administrativ toppledelse oppsto en manko på fagfolk på minst 1000 personer. Grunnlaget for dette er tvilsomt fordi det viser seg at Helse Nord og foretakene ikke har et personalsystem der man enkelt kan finne ut av på hvilken lokasjon det mangler tilsetting i faste stillinger som normalt inngår i et budsjett. Når det er bygget opp en stor IT-avdeling og man ikke har klart å anskaffe et brukbart lønns- og personalsystem, så sier det ganske mye om tingenes tilstand i landsdelens største bedrift. Man har ikke har god nok oversikt over en kostnadskategori som utgjør ca 2/3 av kostnadene på et sykehus.
Man opererer ikke med kostnad per lokasjon. En av foretaksdirektørene har til og med i styremøte sagt at slike tall er irrelevant. Andre direktører sier at man ikke vil sette de ulike lokasjoner opp mot hverandre. Da forledes det om at å legge ned føden i Alta og å legge ned akuttfunksjoner ved sykehuset i Gravdal for å rette opp økonomien i hhv Finnmarkssykehuset og Nordlandssykehuset i troen på at det er det riktige å gjøre.
Allerede i 2019 beregnet Deloitte at Helgelandssykehuset kunne spare ca 50 mill kroner per år ved å løfte to sykehus, det i Mosjøen og det i Sandnessjøen, opp på samme produktivitetsnivå som sykehuset i Rana. Siden da har ingen løftet en finger på å videreføre dette. På fire år er Helgelandssykehuset påført et tap på 200 mill kroner bare som en ren unnlatelsessynd. At det på et visst tidspunkt ble foreslått å gjøre det mest effektive sykehuset på Helgeland om til et DMS, sier vel det meste om kvaliteten på det utredningsarbeid som er utført.
I år vil de samlede budsjettavvikene i Helse Nord komme på over 500 mill kroner. Alle foretakene går med dundrende underskudd. To av foretakene, Finnmarkssykehuset og Nordlandssykehuset, er så forgjeldet at de ikke vil kunne komme over på lønnsom drift uten en omfattende sanering av gjeld. Man løser ingen ting ved å legge ned føden i Alta og akutten ved sykehuset i Gravdal.
Nøkkelen til lønnsom drift ved Helgelandssykehuset er å forlate Bent Høies strukturvedtak og satse på ett sykehus i Rana og tre DMS-er. Det er et opplegg som lar seg finansiere. UNN er det mest ressurssterke sykehuset i landsdelen og bør selv kunne lage planer for lønnsom drift uten innblanding fra høyere makter. Helse Nord bør legge det som er gjort av utredninger nå om funksjonsfordelingen i skuffen som ubrukbart fordi de konklusjoner som er trukket ikke løser noen av de utfordringer man står overfor og underrette statsråd Kjerkol om det på en dertil egnet måte.
Når den interne fristen forlenges med tre uker betyr det at kommunene og andre høringsinstanser får tilsvarende kortere tid. Det gjør bare en vanskelig situasjon enda verre.
«Tid for handling» skriver styrelederen i Helse Nord i en kronikk nylig. Det ubesvarte spørsmål i kronikken er handling i forhold til hva.