Havbruksnæringen kan bidra mer til fellesskapet. Men staten må ta seg tid til å finne riktig fremtidig beskatning av havbruk. Derfor har vi foreslått en midlertidig overgangsordning for 2024, i påvente av Stortingets behandling.

13. desember møter Troms og Finnmark fylkesting til samling, blant annet for å diskutere grunnrenteskatt i havbruk.

Debatten om grunnrente har preget denne høsten. Og debatten har ikke alltid vært saklig og faktabasert. Så for å ta det viktigste først:

Havbruksnæringen bidrar sterkt til fellesskapet i dag. Vi ønsker å bidra mer. Derfor deltar vi selvsagt i en diskusjon om hvordan det kan skje på best mulig måte.

Sjømat Norge har nylig i brev til statsministeren foreslått en overgangsordning for 2024.

Bidrar til fellesskapet

For å understreke:

Forslaget om midlertidig overgangsordning for 2024 bidrar til fellesskapet. Dette skaper også forutsigbarhet for næringen. Samtidig får man tid til behandling i Stortinget. På denne måten sikrer vi en god og klok prosess i tråd med norsk tradisjon.

Uforutsigbar situasjon

Problemet med den pågående prosessen er at ny grunnrenteskatt skal virke fra 1. januar 2023 – før høringsprosessen er gjennomført og saken er behandlet og vedtatt. Det skaper en uholdbar og uforutsigbar situasjon for havbruksnæringen, leverandørindustrien og ansatte.

Det er mange utilsiktede effekter av forslaget om grunnrenteskatten. For eksempel er investeringer i havbruksbedriftene for 35 milliarder kroner lagt på is. Dette rammer særlig leverandørindustrien hardt. Flere har fått sagt opp sine kontrakter, og de står nå uten arbeid til sine ansatte. I verste tilfelle må de nedbemanne permanent. Mange er bekymret, vil de miste jobben sin? Må de selge huset sitt? Klarer man å betale regningene?

Skatteforslaget har også negative påvirkninger på kontraktsmarkedet. Det konkrete forslaget om normpris for beregningen av skatten har lagt kontraktsmarkedet dødt. Dette er dramatisk og rammer bearbeidingsindustrien hardt. 1384 ansatte har fått varsel om permitteringer. Skjervøy er et eksempel på et lokalsamfunn som rammes hardt, 158 ansatte hos Lerøy har fått permitteringsvarsel.

Det er mange ubesvarte spørsmål. Vedums siste forsøk på å oppklare rotet rundt normpris rydder ikke opp i all usikkerhet. Det er derfor behov for å utsette innføringen av grunnrenteskatten, slik at dette kan bli skikkelig utredet.

I et innlegg i Altaposten mener Katrine Boel Gregussen at det er på tide med lakseskatt. Mens ordførere, politikere og andre er kritiske til denne skattemodellen. De er bekymret for både arbeidsplasser og inntekter til vertskommunene. Hvordan vil en slik skatt påvirke lokalsamfunnet? Vil eierstrukturen i havbruksnæringen bli endret? Hvordan vil dette påvirke utviklingen av leverandørindustrien? Og hva med det grønne skiftet, rekruttering til havbruksnæringen og lokal verdiskapingen i nord? Hvordan vil dette påvirke Kyst-Norge?

Tør Troms og Finnmark SV teste dette ut og etterpå se hvilke konsekvenser dette får for vår landsdel?

Bidrar sterkt både nasjonalt og lokalt

Når Gregussen beskriver at næringen «gjerne vil bidra mindre til fellesskapet» er det en argumentasjonsteknikk som er på grensen til useriøst. Hun maler også et fortegnet bilde av milliardærer og PR-byråer uten rot i virkeligheten. Som E24 omtalte nylig: Sjømat Norge bruker for eksempel ingen «PR-byråer i Oslo» i denne saken.

Havbruksnæringen har i mange år bidratt med store summer til fellesskapet, gjennom selskapsskatt, arbeidsplasser, personskatt og formuesskatt, for å nevne noe.

Selskapene har selvsagt også betalt for å bruke fjordene

Fra 2017 til 2022 har næringen betalt 16,5 milliarder kroner gjennom kjøp av ny kapasitet og produksjonsavgift, slik DN nylig omtalte. Altså en annen form for grunnrenteskatt, om navnet er viktig.

Mye av disse inntektene tilfaller i dag fylkene og vertskommunene gjennom Havbruksfondet, med millioner av kroner til lokalsamfunnene.

Vi diskuterer gjerne!

Det er derfor mange profilerte ordførere og fylkespolitikere som er skeptiske til innretningen på grunnrenteskatten. De har faktisk satt seg inn i saken, og ønsker at havbruksnæringen fortsatt skal skaper verdier, bygge lokalsamfunn og bidra til bolyst.

Dersom Katrine Boel Gregussen og SV ønsker å høre mer om hvordan havbruksnæringen bidrar, hvordan vi ønsker å bidra mer – og hvorfor den foreslåtte skatten kan gi dramatiske konsekvenser for lokalsamfunn i Nord-Norge – så er dere selvsagt velkommen til mitt kontor på Kystens Hus i Tromsø når som helst.

Kine Mari Karlsen

Regionsjef havbruk nord

Sjømat Norge