«For godt til å være sant?» er tittelen på et innlegg signert verneombudet ved Alta ambulansestasjon den 15. februar. Hovedbudskapet slik vi klarer å lese det, er at Finnmarkssykehuset ved undertegnede bedriver «sminking av sannheten via pressemeldinger» om temaet beredskap.

For å ta det siste først. Klinikkleder har ikke på noe tidspunkt sendt ut en eneste pressemelding angående temaet. Det er imidlertid lagt ut sak på Finnmarkssykehusets Facebook-side og hjemmeside, og det etter at alle avklaringer er gjort.

Involvering

Men vi har kjørt prosesser med bred involvering av ansatte og ansattes representanter i arbeidet med ny vaktordning. Vi har lagt mange forslag til løsning på bordet, uten å lykkes. Dette gjennom arbeidsgruppevirksomhet og personalmøter.

Når verneombudet går ut i media og sier at beredskapen er dårligere nå enn før endring 30. januar 2023, kan ikke det stå uimotsagt. Verneombudet forsøker å skape et narrativ om at pasientsikkerheten nå er truet. Det kan naturlig nok fremme bekymring i Altas befolkning.

Det er særlig tre ting vi ikke kan la stå ubesvart. Blant annet kommer hun inn på begrepene «pasientsikkerhet», «statistikk» og «beredskap». Dette er svært viktige tema, og alle begrepene og betydningen av dem er styrende for alt Finnmarkssykehuset foretar seg prehospitalt.

Pasientsikkerhet

Finnmarkssykehuset setter pasientsikkerhet først av mange årsaker. Vi skal her kort nevne eksempler på pasientsikkerhet, og hva som ligger til grunn for ønske om bedre beredskap.

Prosjekt Trygg Akuttmedisin innføres i hele Helse Nord. Finnmarkssykehuset vil i samarbeid med Helse Nord og kommunene rulle ut Trygg Akuttmedisin våren 2023. Dette prosjektet handler kort fortalt om å gi riktig hjelp til riktig tid. Fokuset er på tre tidskritiske tilstander: 1. Akutt hjerneslag, 2. akutt sepsis (blodforgiftning) og 3. akutte brystsmerter. Bakgrunnen for prosjektet er at dette er tidskritiske sykdomstilfeller, hvor tid til hjelp er avgjørende for resultatet og et best mulig liv etter sykdomsforløpet.

Bedre samhandling rundt felles prosedyreverk, kommunikasjon, sjekklister og opplæring er viktige stikkord.

Trygg akuttmedisin må også ses i sammenheng med beredskap. Og da er vi inne på kjernen i hvorfor Finnmarkssykehuset nå har styrket beredskapen i Alta, med å gå fra hjemmevakt til vakt på vaktrom: Med dette korter vi blant annet ned utrykningstiden betydelig, og samler våre ressurser. Vi vil lettere nå målet om riktig og raskere hjelp, og med øke muligheten for bedre livskvalitet etter alvorlig sykdom. Dette er pasientsikkerhet i praksis.

Statistikk

Prehospital klinikk rapporterer nasjonalt på flere parameter. Dette gjelder ikke minst responstid, både for ambulanse og AMK. Videre rapporteres det på virksomhetstall som antall turer og hastegraden av disse, kjørte kilometer, antall operative timer m.m. Alle tjenestene i Norge rapporterer på det samme, og resultatene brukes i forbedringsarbeidet. Virksomhetstallene brukes nasjonalt og lokalt til å fastsette riktig beredskap.

Virksomhetstallene for Alta tilsier at beredskapen måtte bedres. Alta, med sine i overkant av 20.000 innbyggere, har et aktivitetstall som tilsier at vakt på vaktrom derfor er nødvendig. Det er grunnen til at vi har vært tydelige på at beredskapen for Altas befolkning må styrkes gjennom å gå bort fra hjemmevaktordningen og over til aktive biler på vaktrom.

Beredskap

Det fremstår misvisende å hevde at overgangen fra en hjemmevaktordning til aktiv vakt på vaktrom gir dårligere beredskap. Når vi i tillegg legger til grunn at de ansatte i den tidligere turnusen også meldte seg ut på hvile i 11 timer, blir bildet på svekket beredskap svært tydelig. Beredskapen ble truet, og arbeidsgiver måtte derfor handle og sørge for at også Altas befolkning fikk tilfredsstillende og god beredskap.

Det er ikke riktig som verneombudet hevder, at ressurser er fjernet fra Alta. Det er heller ikke tilført nye ressurser, men vi bruker beredskapen på en annen måte, slik at beredskapen er best når aktiviteten i samfunnet er størst, og vi har flyttet fra hjemmevakt til vakt på vaktrom. Med dette har vi doblet beredskapen på vaktrom.

Finnmarkssykehuset er tilfreds med de forbedringer som nå er gjort for styrket beredskap i Alta, og tilbakemeldingene fra AMK er nå gode. Flåtestyringen fungerer mye bedre nå enn før 30. januar 2023, og den totale beredskapen er løftet. Så er det samtidig slik at beredskap overvåkes nøye, og fortløpende vurderinger gjøres når man ser avvik. Finnmarkssykehuset er opptatt av at beredskapen skal være riktig. Ikke under-dimensjonert og ikke over-dimensjonert.

Mot arbeidsgivers anbefaling

Det vi ikke er fornøyd med er at vi ikke klart å komme til enighet med Fagforbundet om en god turnus for de ansatte i Alta. Vi har lenge gjort forsøk på å få til en enighet. Det som er ugunstig med ny turnus, og grunnen til at man ellers i Norge ikke bruker denne, er at den gir hyppige oppmøter og ugunstige vaktskifter.

Dette vet vi, og derfor har vi både foreslått og sterkt anbefalt Fagforbundet å gå inn på bedre alternativer, dessverre uten å lykkes. Fagforbundet ga arbeidsgiver beskjed 22. januar at de valgte denne turnusen, da imot arbeidsgivers anbefalinger.

Vi har hele tiden vært tydelig på at vi når som helst setter oss ned for å se på bedre turnusalternativer sammen med Fagforbundet i Alta.

«For godt til å være sant?» er tittelen på det omtalte innlegget. Bedringen av beredskap lar seg ikke bortforklare, det er helt sant. Men vi skulle ønsket oss en bedre turnus for våre ansatte i Alta, men dette vil kreve en avtale med Fagforbundet om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Trond Carlson

Klinikkleder

Prehospitale tjenester

Finnmarkssykehuset