Å kutte èn bibliotekarstilling på biblioteket høres kanskje ikke så farlig ut. Og i alle fall ikke om biblioteket settes opp mot andre viktige tilbud i kommunen. Men et kutt på biblioteket går ut over mange av innbyggerne i kommunen, fra barn til ungdom til seniorer.
Rådmannen i Alta kommune har lagt frem sitt budsjettforslag for 2022 og fram til 2025. I budsjettforslaget står det at kommunen skal “Ta ned tilbudet på Biblioteket”. Det betyr at det nok en gang skal kuttes èn stilling på biblioteket, det skjedde sist i 2019. Anita Håkegård Pedersen, leder i hovedutvalget for oppvekst og kultur, sier i Altaposten 29. november at kuttet på biblioteket vil komme og at posisjonspartiene ikke vil gjøre dette om.
Når hovedutvalgsleder Håkegård Pedersen legitimerer kuttet med at “mange har nøkkelkort, noe som betyr at mange kan bruke biblioteket 24/7”, er dette er en sannhet med modifikasjoner. Ja, noen lånere bruker det selvbetjente biblioteket. Men besøksstatistikken viser tydelig at lånerne bruker biblioteket mye mer i den betjente åpningstiden, når personalet er der. Hvorfor det, mon tro?
Skoleklassene og barnehagene i Alta bruker biblioteket mye. Gjennom ukentlige klassebesøk og eventyrstunder gir barne- og ungdomsbibliotekarene barn positive møter med litteraturen, og er med på å skape leselyst og lesemestring. Mange kommer til biblioteket når de vil ha hjelp til å låne bøker. Eller når de trenger hjelp til å bruke pc. Andre kommer for å lese aviser, delta på språkkafè eller en debatt, eller få med seg en boklansering. Eller bare for å slå av en prat. Barn kommer til biblioteket for å spille. Eller bare henge. Biblioteket er en sosial og kulturell møteplass.
Biblioteket jobber med å bygge broer mellom ulike grupper i altasamfunnet. For eksempel gjennom språkkafè, der biblioteket og frivillige hjelper fremmedspråklige med å lære norsk. Biblioteket samarbeider med mange lag og foreninger og løfter fram kunnskap og læring gjennom arrangementene vi tilbyr. Og når vi sier “biblioteket”, mener vi de som jobber der: bibliotekarene, de som har fagkunnskap. Alta bibliotek har 6 fagutdannede bibliotekarer, enn så lenge.
Et godt bibliotek består i tillegg av en god samling, både fysisk og digitalt, et godt fysisk rom å være i og gode åpningstider. Dette er i dag på plass, men et kutt vil gjøre det vanskeligere å være et godt bibliotek. Hvordan da?
Færre åpningstimer er selvsagt. Færre personalressurser gir dårligere tilbud til barn og ungdom, en gruppe kommunen sier de vil satse på. Men også tilbudet til voksne blir dårligere. Hvem skal holde biblioteket åpent? Hvem skal ha klassebesøk og eventyrstundene? Hvem skal kjøpe inn nye bøker til lånerne? Hvem skal jobbe fram arrangementene? Hvem skal drive språkkafèen? Hvem skal hjelpe folk med alt det de trenger hjelp til? Biblioteket? Biblioteket vil dessverre ikke ha tid til å jobbe med dette i like stor grad om personalressursene blir færre!
Biblioteket er viktig for mange! Et godt bibliotek er der for deg når du trenger det. Biblioteket er Altas storstue, et sted der alle er velkommen og tilbudet er gratis. Alta bibliotek ønsker fortsatt å gi et godt tilbud til Altas befolkning. Grunnlaget for å gjøre det er der allerede, men nå har vi ikke råd til å kutte mer! En kommune uten et godt folkebibliotek er en fattig kommune!
Stine Iren Ballovarre, tillitsvalgt Alta bibliotek, Bibliotekarforbundet
Øystein A. Dahl, fylkesleder i Finnmark, Bibliotekarforbundet