Samtidig som Alta IFs smått legendariske 80-tallshelter i i håndball møtes for å mimre om minneverdige sportslige prestasjoner, sendes ungguttene til Alta IF og BUL ut i en skjebnekamp. Det kan handle om mer enn å unngå nedrykk.

Alta IF brøt sportslige barrierer på 1980-tallet og gjorde sitt til at lokale og regionale spillere hevdet seg i allnorsk seriespill. Det skapte enormt engasjement i bygda og lurvelevenet ble døpt for aulasuset. Meritterte spillere fra toppnivå gruet seg til å møte lokale helter i Altahallen, som hadde helhjertet støtte fra 1000 patrioter.

Siden kom det nye generasjoner med helter på 1990-tallet, så det ble skapt både trøkk og forventninger. For ikke å snakke om tradisjoner. Samtidig har både damelaget til Alta IF, Tverrelvdalen IL og BUL hevdet seg på høyt nivå.

Siden den tid har håndballmiljøet i Finnmark skrumpet kraftig inn og Alta har blitt en øde øy for prestasjoner på høyt nivå. Et klart eksempel på at Alta rammes når omlandet ikke er der. Det samme har for så vidt skjedd på fotballsiden, der flaggskipet Alta IF sammen med BUL presterer på allnorsk nivå.

Søndag må Altas unge helter vinne over Bodø HK hvis de skal ha sjansen til å berge plassen. Med den fantastiske innspurten forrige helg, holdt de i liv i drømmen om å berge plassen – og vi håper at altaværingene bidrar til å framkalle det gamle suset i en drøy time. Det kan gi den ekstra gløden guttene trenger for å krype over den magiske grensen.

Et nedrykk kan nemlig bety noe langt mer enn noen timers skuffelse og ett års trening for lavere nivå. Det kan bety at toppidrettskulturen forvitrer og at talenter må ut av Alta og Finnmark for å satse.

90-tallshelter og trenere som Rune Skaufel og Kai Erik Bull har vært tålmodige drivkrefter for miljøet, men ingenting kommer av seg selv og frykten er naturligvis at nedrykket endrer premisset fra skjebnekamp til skjebnetid for tradisjonene.

Toppidrett har blitt en krevende øvelse når det skal skje i kombinasjon med studier og arbeid. Det krever ikke bare tilsig av talenter, men også kompetanse som ikke vokser på trær. Alta risikerer å miste kontinuitetsbærere.

Gode minner er godt å ha, men aller helst ønsker vi at unge mennesker i Alta skal ha en arena for å prøve ut sitt talent og sine ambisjoner.

Lykke til, gutter!