Vi vet at det kommer! Ras, skred, stormer, flom og alt det andre som et klima i endring fører med seg. Mye av dette skjer som følge av temperaturendring og økt nedbør. I Arktis øker temperaturen raskere enn i resten av verden.

Hva blir konsekvensene? Hvordan kan en sub-arktisk region som Troms og Finnmark møte klimaendringene? I det EU-finansierte prosjektet IMPETUS skal UiT Norges arktiske universitet og Troms og Finnmark fylkeskommune sammen med offentlig administrasjon, næringsliv og innbyggere i regionen, teste ut nye måter å tilpasse oss et varmere, våtere og villere klima på.

Riksrevisjonens rapport i mars 2022 om myndighetenes samlede arbeid for klimatilpasning, retter kritikk særlig på to punkter: manglende oversikt og mangel på tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur, og påfølgende fare for utbygging i områder med naturfare. Det kan både føre til store kostnader for samfunnet, men også få konsekvenser for innbyggernes sikkerhet.

IMPETUS retter oppmerksomheten mot disse utfordringene, og hvordan vi kan bli bedre til å håndtere dem. Troms og Finnmark utgjør den arktiske region i IMPETUS-prosjektet som også omfatter 6 andre regioner i Europa. (IMPETUS står for “Dynamic Information Management Approach for the Implementation of Climate Resilient Adaptation Packages in European Regions”)

Det er tilpasning til et klima i rask endring som står i fokus og prosjektet har som mål å få fortgang i Europas respons på klimaendringene, og utvikle lokalt og regionalt tilpassede tiltak som skal gjøre regionene mer robuste. De enkelte regionene skal arbeide fram innovative løsninger og støtte opp om næringsliv og lokalsamfunn i arbeidet mot en mer bærekraftig utvikling. Prosjektet skal også bidra til at kostnadseffektive, miljømessige, økonomiske og sosialt bærekraftige løsningsmodeller blir utviklet.

IMPETUS Arktis har tre fokusområder: Det første er klimaendringenes betydning for aktiviteter i kystsonen. Hvordan kan det bli sterkere vektlagt i kystsoneplanlegging og forvaltning av kystnære ressurser. Dernest er det skred- og rasproblematikk; og til sist hvordan vi best kan sikre oss mot konsekvensene av havnivåstigning i Tromsø by.

Vi vet at risikoen for jordskred, ras, steinsprang m.m. øker med et våtere klima. Prosjektet vil utvikle nye varslingssystemer for sårbare områder. Vi vet allerede mye, men den kunnskapen vi har er fragmentert og bitvis. IMPETUS skal gi oss et bedre grunnlag for handling både på kort og lengre sikt.

Havnivåstigning vil gjøre seg gjeldende i de lavereliggende områdene. Hvordan kan løsninger rettet mot havnivåstigning i Tromsø by utvikles uten at kostnadene kommer overraskende på i ettertid. Det er viktig å øke forståelsen og starte arbeidet med å utvikle og teste ulike tiltak i mindre skala som kan bidra til å møte utfordringene. For at det skal være mulig, blir det nødvendig å finne modeller for samfinansiering mellom offentlige og private aktører.

For å formidle en forståelig og handlingsrelevant innsikt om klimautfordringene i vår region, står utviklingen av en såkalt digital tvilling av vår region sentralt. Dette vil være en digital 3D-representasjon av vår region. Den skal kobles opp mot sensor og satelittdata slik at en har status på situasjonen i sanntid. Så skal den kobles opp mot verdens største supercomputere som ved hjelp av ulike klimamodeller kan lage scenarier over hvordan utviklingen kan bli fremover i vår region. Verktøyet ble opprinnelig utviklet og tatt i bruk av NASA for å teste og utvikle tiltak som var nødvendig for å sikre at vi kunne bringe mennesker til månen, og tilbake til jorden igjen på en trygg og god måte.

Troms og Finnmark fylkeskommune har hovedansvaret for å utvikle, teste og demonstrere bruken av digital tvilling i praksis knyttet til regional planlegging generelt, og i forhold til arealplanlegging i sjø spesielt. Her samarbeider vi med verdensledende miljøer innen klima, teknologi og hav på ulike prosjekter under EUs og FNs satsinger som for eksempel «Destinasjon Earth» og «FNs Havforskningstiår». I tillegg til dette vil også vår egen satsing på «Smart Kyst – Digitale Talenter» spille en viktig rolle.

På denne måten får de også delta på det som uten overdrivelse kan karakteriseres som verdens største digitale prosjekt, «Destinasjon Earth». Den arktiske region vil være en av de første testområdene for denne nye teknologien og har som ambisjon å endre vår forståelse av regionen. Teknologien vil bidra til at vi retter blikket fremover for en dialog om hvilke politiske løsninger som må utvikles.  Og kjernen i prosjektet er samskaping mellom politikere, offentlig administrasjon, næringsliv, lokalsamfunn og befolkningen generelt, barn og ungdom inkludert.

Dette vil fordre en mer helhetlig politikk og også mer helhetlig planlegging på regionalt og lokalt nivå. Prosjektet dreier seg kort og godt om hvilken politikk og hvilke planer som må på plass for å skape en mer robust region. Fordi dette er et felles prosjekt, går vi nå bredt ut med invitasjoner til befolkningen om å registrere sin interesse i slike spørsmål. Både for å kunne motta informasjon om prosjektet og også delta i en dialog rundt dette. Vi ser også gjerne at så mange som mulig investerer litt av sin tid til å svare på en innledende spørreundersøkelse om dette.

Torill Nyseth, Arild Buanes og Johanne Kryger, UiT, Norges Arktiske Universitet, Institutt for Samfunnsvitenskap

Louise Vick, UiT, Institutt for Geovitenskap

Stein Arne Rånes, Troms og Finnmark Fylkeskommune