Vi har hatt så god råd i mange år at vi har glemt å snakke med ungdom om penger. Skal vi greie å gi de unge den innsikten de trenger i overgangen til voksenlivet, må økonomi være tema både i skolen og rundt kjøkkenbordet hjemme.

Privatøkonomi er viktig for samfunnsutviklingen, og det er en klar sammenheng mellom inntekt og helsetilstanden i befolkningen. At ungdom får kunnskap og innsikt om privatøkonomi er viktig for voksenlivet, for vi vet at andelen forbruksgjeld og inkassosaker øker blant de unge voksne, år for år.

Så hva vet egentlig ungdom om økonomi? Vet de forskjellen på lån og kredittkort, hva bruker de penger på, og hvor mye sparer de? Sammen med Ungt Entreprenørskap møter vi i SpareBank 1 Nord-Norge hvert år flere tusen elever i ungdomsskolen og på videregående når vi underviser i personlig økonomi og karriereveier.

Vi har stilt elevene mange spørsmål. Svarene bekymrer oss, for det er tydelig at det er hull i kompetansen som trengs for å være sjef over egen økonomi. Vi mistenker at en av årsakene er at vi har pratet mindre om økonomi hjemme de siste 10-15 årene, når privatøkonomien jevnt over har vært god.

I en rapport presentert på Kunnskapsbanken kommer det fram at hele 47 prosent av ungdomsskoleelevene og 33 prosent av elevene på videregående skole får penger fra foreldrene ved behov, i stedet for en fast ukelønn de selv må disponere. En viktig del av voksenøkonomien handler om å prioritere og planlegge, og vi vet at barn og unge som må bruke av «egne» penger er flinkere til å disponere og spare enn de som bruker foreldrenes penger. Hva skjer med unge som får penger av foreldrene hele tiden når de flytter hjemmefra og plutselig må ta ansvar alene?

Mens barneskoleelever i stor grad har med seg matpakke på skolen, bruker mange ungdommer mye penger på mat og drikke. De aller fleste vi har spurt sier at de er innom en butikk, kantine eller kiosk minst en gang i uka. Hele en av tre sier at de innom minst fire ganger i uka. Mange kjøper energidrikk, iste og sjokolademelk. Og godteri og snacks fra kantina eller nærbutikken. Noen elever har sagt til oss at de bruker opp mot 100 kroner hver skoledag på mat og drikke. Dette blir nesten 20.000 kroner i løpet av et skoleår!

I tillegg til skolemat, svarer de unge – og spesielt jentene – at de bruker penger på klær. En av den største motivasjon til å jobbe ved siden av skolen er muligheten til å kjøpe mer og dyrere klær. Merkepresset er stort blant mange unge, og hele åtte av ti jenter opplever direkte kjøpepress. Netthandel har gjort et større utvalg av merkeklær mer tilgjengelig, og hele 90 prosent har handlet på nett. En stor andel av guttene handler mest spill på nett. Foreldrene dekker kostnader til fritidsaktiviteter og transport.

Vi tror flere ungdommer kan få seg en overraskelse når de blir eldre, og pengene skal fordeles på flere ting enn mat og klær.

Med så mye å bruke penger på er det naturlig at det ikke blir spart så mye, selv om mange ungdommer sier at de setter litt til side. Mange vet også at foreldrene sparer for dem, og at det venter noe penger lenger frem i tid. Noen få har et forhold til Boligsparing for Ungdom, mens for mange er det ennå abstrakt på videregående skole.  Alle rekker opp hånden på spørsmål om de en

gang ønsker å eie sin egen bolig, helt i tråd med all statistikk. Og etter at vi forteller dem hva som skal til for å kjøpe egen bolig får de ofte et annet forhold til BSU. Vi ser at kunnskap har en effekt, og at det hjelper å være konkret. For eksempel kan vi forklare hvor mange færre energidrikker en 17-åring må kjøpe dersom han eller hun også vil starte å spare for å en gang kunne kjøpe egen bolig.

Av undersøkelsen ser vi også at ungdom mangler kunnskap om forsikringer, lån og kredittkort, som de eldste i undersøkelsen snart kan signere for selv. De er usikre på hva dette er, hva det koster og hvor lang tid de må bruke på nedbetaling. Skal vi snu trenden med at unge pådrar seg unødvendig høy forbruksgjeld og inkassosaker må vi inn med mer kunnskap på videregående skole.

Hele 70 prosent av 17-åringene svarer at de ikke snakker mye om økonomi hjemme. Og bekymringsfullt mange svarer at det aldri er tema. Dette er neppe en bevisst handling fra foreldre og foresatte, men trolig en konsekvens av en mer bekymringsfri privatøkonomi over mange år. Når den økonomiske hverdagen nå har blitt mer krevende for mange, er økonomi kanskje et tema som oftere vil bli tatt opp hjemme.

Likevel er det trolig skolene som er den beste arenaen for økonomiske kunnskapsløft. Vi ser at det er kommet mer praktisk økonomi inn i læreplanene på skoler, og det er bra. For ungdomsskoleelever er det viktig å tilby enda bedre kunnskap om videre skole og yrkesvalg – i en landsdel med sårt behov for mer arbeidskraft. Når utviklinga skjer raskt, må vi langt på vei følge like raskt opp.

Kombinasjonen av offentlig skole, Ungt Entreprenørskap og et næringsliv med førstehåndskunnskap ser ut til å fungere godt. Et felles løft for kunnskapen vi må gi alle våre unge.

Linda Tofteng Eliassen, forbrukerøkonom

Jeanette Gundersen, leder Kunnskapsbanken

SpareBank 1 Nord-Norge