Julefreden senker seg en smule etter at regjeringen bidro med noen ekstra kroner til Havbruksfondet, etter en litt skuffende auksjon.

En økning på 800 millioner kroner gjorde at totalsummen passerte tre milliarder kroner og da drypper det på kystkommuner som strever med å saldere budsjettene i disse dager, som eksempelvis Alta og Loppa.

Likevel, vi tipper mange av dem som hører dryppelyden også får en viss følelse av å pisse i buksa. Effekten varmer kortsiktig, så vil denne fondsløsningen fortsatt skape usikkerhet og mangel på forutsigbarhet, i tillegg til å favorisere kommunene som framelsker vekst.

Det kan tenkes at det kan være opportunt å ha et ris bak speilet hvis man eksempelvis opplever at en nasjonal laksefjord sliter, men så var det dette med pengene da.

Uttelling fra Havbruksfondet er en hyggelig julegave, det er det ingen tvil om. Kommunenes inntekter fra salg av konsesjoner bidrar sterkt til å utvikle de aktuelle kystsamfunnene

I alle år har vi imidlertid ment at kommuner som stiller hav og fjord til rådig forlengst burde fått større uttelling, en forutsigbar produksjonsavgift som monner og kunne kompensert for den risikoen man lever med. I dag er det småpenger.

I tillegg har vi fått en ny pinefull runde med den solidariske grunnrenteskatten som tilgoder alle, en statlig omfordeling til andre formål og kommuner som til og med mangler kystlinje. Fases olje og gass ut de nærmeste tiårene, vil behovet stige.

Vi ser nå at de fleste er enige om at en slik skatt må komme før eller siden, litt i tråd med forslaget fra 2018-19. Det er innretningen som skaper mangel på forutsigbarhet og dermed oppleves som et bakholdsangrep.

Milliardærene har en tendens til å overleve, selv de som ikke bosetter seg i Sveits, men det er tørke i investeringene lokalt og regionalt som skaper frykt.

Vi må ha respekt for at mange kystkommuner og utsatte bedrifter føler på denne frykten akkurat nå, vel vitende om at det er investorer med penger som rent faktisk investerer i næringen.

Ingen kan imidlertid regne med å innkassere superprofitt, uten at det skattlegges på fornuftig og rettferdig vis, gjerne med en lengre tidshorisont enn noen måneder. Forutsigbarhet fungerer, både for fond, avgifter og grunnrente.