Torsdag 8. september, er det dysleksiens dag,

Til lykke med dagen! Det er en fin dag for å markere alle mulighetene som dyslektikere har i dag, og som ikke fantes før.

  Dysleksi er en vanske som først og fremst påvirker lesing og skriving, ikke læring i seg selv. Men siden læring ofte skjer gjennom lesing og skriving, betyr det at man må få muligheten til å lære på en annen måte.

  Teknologi har åpnet mange dører for våre medlemmer. Da lese- og skrivestøtte først kom var det gjerne spesialprogrammer som kun var tilgjengelig for noen få. Disse programmene er fortsatt viktige. Men i dag er også helt vanlig teknologi som er tilgjengelig for alle til stor hjelp. Teknologien er ikke lenger ny, men utvikler seg fortsatt i et veldig høyt tempo. Teknologien har blitt en viktig del av skolehverdagen til mange elever, men det er stor forskjell på hvor mye og hvordan de brukes. Det er ikke nok at teknologien finnes i skoler. Den må brukes på en fornuftig og god pedagogisk måte.

  Teknologi har spesielt muliggjort tilrettelegging på prøver og eksamener. Elevene kan få lest opp oppgaveteksten så de er sikre på at de har forstått oppgaven, og de kan få skrivehjelp i besvarelsen. Enten gjennom stavekontroll, eller dikteringsmuligheter. For mange elever betyr dette at de kan velge utdanning og karriere etter interesser og ferdigheter, og at de ikke må la seg begrense av vanskene sine.

  I høst kan elever med dysleksi for første gang få tilrettelegging på nasjonale prøver. For Dysleksi Norge er det en stor seier! De nasjonale prøvene er litt spesielle, fordi de både skal gi informasjon om enkeltelever, og om alle elevene i form av statistikk til forskere og politikere. De skal gi informasjon om hvor godt elever forstår det de leser. Det er viktig informasjon! Men å forstå hva man leser handler om mye mer enn å avkode ord. Elever med dysleksi kan være gode til å forstå, selv om lesing av enkeltord er vanskelig. Derfor er vi så glade for at elevene endelig får muligheten til å vise hva de kan på de nasjonale prøvene.

  Men det er fortsatt noen som ikke får tilrettelegging. For å få tilrettelegging, på nasjonale prøver og ellers, så må man selvsagt vite at eleven har dysleksi. Dessverre er det fortsatt sånn at veldig mange går igjennom hele skoleløpet uten å bli fanget opp. Ifølge vår rapport om, utredningspraksis fra 2021 fant vi at halvparten av dem med dysleksi ble fanget opp på ungdomsskolen eller senere. Det er skremmende!

  Personer med dysleksi kan ikke puttes i én boks. De er like forskjellige fra hverandre som alle andre. De er leger, advokater, rørleggere og industriarbeidere. De er i og utenfor arbeidslivet, de er konservative og radikale, de er blå og røde. Mange med dysleksi har også andre vansker i tillegg til lese- og skrivevansker. Det er nemlig ganske stor sammenheng mellom lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Dysleksi Norge jobber med alle disse vanskeområdene.

  På dysleksiens dag vil vi derfor slå et slag for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. En stor gruppe mennesker som har noe til felles, men som alle er unike og har sine styrker, ferdigheter og talenter.

Gratulerer med dagen.

Caroline Solem, generalsekretær Dysleksi Norge

Liss Guddingsmo, lokallagsleder i Alta.