I Altaposten 9.2.22 uttalte ordfører Monica Nielsen (Ap) at det jobbes godt i utvalget som skal utrede faktagrunnlaget for folkeavstemningen om Alta skal tilhøre Finnmark eller Troms etter splittingen av Troms og Finnmark fylkeskommune, - og hun uttalte videre:

«Vi håper å få et raskt møte med kommunalministeren, og vil i det neste møtet i utvalget se på hva vi trenger mer informasjon om. Det vil eventuelt være utredninger vi skal i gang med, og om vi skal benytte oss av ekstern hjelp til å lage dokumentene».

Jeg prøver for tiden etter fattig evne å forstå hvordan det nedsatte utvalget, som skal utrede beslutningsgrunnlag for folkeavstemningen, reelt arbeider. Når jeg i Altaposten 23.2.21 leser at Alta-ordføreren denne dagen befinner seg i Oslo for å møte kommunalministeren, blir jeg forbauset over å lese formålet med møtet.

Ifølge avisen har det ingen tilknytning til den aktuelle utredning. Nei, i følge avisen er hun i Oslo for å møte kommunalministeren av en helt annet grunn. Hun er i Oslo for å fortelle at «skilsmissen» ikke er demokratisk forankret:

«Hun beskriver en prosess, der kommunene ikke har blitt spurt om oppdelingen av storfylket som svært problematisk rent demokratisk – prosessen knyttet til delingen av Troms og Finnmark, er sterkt kritikkverdig. – Det viktigste møtet skjer… onsdag når hun skal møte kommunalminister Gram. Da vil hun fortelle at Alta ikke er eneste kommune i Finnmark som har gode tilbakemeldinger på opplevelsen med storfylket Troms og Finnmark.»

Når ordfører Nielsen kritiserer andre for ikke å opptre demokratisk, bør hun kanskje reflektere over om hun selv opptrer særlig demokratisk i denne saken. Hvilket grunnlag har ordføreren for å reise til Oslo å hevde at både altaværingene og andre finnmarkinger ønsker å beholde storfylket?

Ved folkeavstemningen i mai 2018 stemte 87 % av finnmarkingene mot sammenslåing. Kun 13 % stemte for sammenslåing av Troms og Finnmark. I Alta stem 66 % mot sammenslåing og 34 % for.

Ved fylkestingsvalget i 2019 stemte 63,25 % av velgerne i Finnmark og 64,8 % av velgerne i Troms på partier som var for reversering. Kun 20,7 % i Finnmark og 32,2 % i Troms stemte på partier som var mot reversering.

Ved stortingsvalget høsten 2021 fikk partiene som gikk inn for splitting 63,25 % av stemmene i Finnmark og 64,8 % av stemmene i Troms. Partiene som var for å bevare storfylket fikk til sammen 20,7 % i Finnmark og 32,2 % i Troms.

Når en ordfører reiser til Oslo for å møte en kommunalminister, forutsetter jeg at hun er der for å representere Altas befolkning - ikke sitt private syn.

I tilknytning til at Alta kommunestyre 15.11.21 vedtok at flertallet i kommunestyret ønsket å forelegge spørsmål om Alta bør tilhøre Finnmark eller Troms etter en splitting, ønsket hun ikke å uttale seg om hva hun personlig mente. Jeg tok det som tegn på at hun selv ville vente med å ta stilling til den «grundige faktautredningen var gjennomført».

Jeg anså det som forståelig at hun gjorde det, i lys av at hun samtidig anbefalte øvrige altaværinger vente med å ta standpunkt – og ikke ta standpunkt ut fra følelser. Jeg forutsetter at utvalget ikke arbeider med at folkeavstemmingen skal dreie seg om folk i Alta er for eller mot storfylket eller lignende.

Mine åpne spørsmål til ordfører Monica Nielsen er følgende:

På hvilket grunnlag mener ordføreren at hun kan reise til Oslo og informere kommunalministeren om at både altaværinger og finnmarkinger ønsker å beholde storfylket Troms og Finnmark? Mener hun at hun som ordfører i Alta kan uttale seg om hva befolkningen i Alta og Finnmark mener i en sak helt i strid med hva befolkningen har uttrykt i en folkeavstemning og to valg? Bør hun ikke som ordfører i Alta i møtet med kommunalministeren konsentrere seg om å få avklart spørsmål tilknyttet arbeidet med beslutningsgrunnlaget for den vedtatte folkeavstemning, slik hun har varslet i Altaposten, og ikke til å motarbeide viljen til befolkningen i egen kommune og i eget fylke? Hvem fra utvalget var med henne til møte med kommunalministeren?

Alta, 23.2.22

Kristian E. Johnsen