Prisøkningen på matvarer har slått inn for alvor andre halvår og mange merker nok allerede at handlekurven er dyrere. Folk flest vil merke dette, men for noen går ikke regnestykkene opp.

De som har små marginer er veldig utsatt. Matvarer må alle ha –  og for noen er det heller ikke spørsmål om prioritering. Dyrt drivstoff blir også en helt reell utfordring, med lange avstander og færre kollektive alternativer.

Vi tror Alta matstasjon, NAV og partiet Rødt har rett i at mange vil få en tøffere økonomisk hverdag denne høsten, slik de har gitt uttrykk for i Altaposten.

Desto større grunn til å mobilisere hjelpeapparatet for å møte enkeltmennesker og familier, som allerede har lite å gå på til livsopphold. Politikerne må fortløpende vurdere om tiltak er nødvendig, både lokalt og nasjonalt.

Erfaringen har vist oss at små marginer og endringer skaper nye behov, og det er i møte med slike utslag vi får testet ut om velferdssamfunnet fungerer. Festtaler hjelper ikke i møtet med harde realiteter.

Lav ledighet og stabilt arbeidsmarked er den beste medisinen mot problemene som innhenter oss alle denne høsten. I så måte befinner vi oss i en region med godt utgangspunkt, men det er fortsatt skyer i horisonten. Det er treghet i leveranser av råstoffer og varer, i tillegg til prekær mangel på arbeidskraft.

Boligeiere er på ingen måter unntatt virkeligheten. De fleste har nok rustet seg med en buffer, men vi tror nye, forventede  rentehopp krever et kritisk blikk på forbruksvaner og holdninger.

Da snakker vi også om evnen til å ta inn over seg utfordringene utenfor egen nesetipp, som krig i verdens matkammer, klimatrusselen og fordeling.

Derfor mener vi at strømkrisen sør i Norge er en kollektiv utfordring og et anliggende for oss alle, selv om vi akkurat nå slipper unna med normalpris. Det er opplagt at myndighetene nå kommer med tiltak som demper problemene for de som trenger det mest.

Etter to år med korona ligger det allerede et slør av usikkerhet over samfunnet, og følelsen av manglende stabilitet forsterker denne følelsen.

En urolig verden er ikke lenger et spørsmål om oss og dem. Vi har fellesproblemer, enten det er krig, mennesker på flukt, hungersnød, klima eller markeder i ulage.