Statens vegvesen (SVV) la tirsdag fram en plan for hvordan de vil bruke drøyt 200 milliarder kroner de neste seks årene i Norge.

I gjennomføringsplanen finner vi både Kløfta-utbyggingen og en oppgradring av RV94 inn mot Hammerfest. Prosjektene til over to milliarder er prioritert som en del av transportkorridoen Hammerfest – Alta – Kautokeino – finskegrensen, som vi mener er ekstremt viktig for hele regionen.

Det betyr at målet er å ferdigstille prosjektene før 2028. De første reaksjonene fra Alta og regionen var entydig positive på at hele transportkorridoren, inklusiv flaskehalsen Kløfta, var prioritert. Vi krysser fingrene for at det går som planlagt, men vi er langt i fra overbevist om at anleggsmaskinene starter mot Kløfta før tidligst 2025/26.

Tidligere anleggsstart krever politisk involvering. Selv om det er utenfor normal praksis, er det fortsatt mulig for Ap/Senterparti-regjeringen å holde sine valgløfter om snarlig oppstart. Da må det komme en reaksjon allerede i revidert statsbudsjett, og en oppfølging med konkret finansiering i statsbudsjettet for 2023 som legges fram til høsten. Da er det mulig med byggestart i 2024, men sannsynlig ikke praktisk mulig med byggestart før i 2025.

Det er nemlig ikke utløst en såkalt KS2-utredning. Kløfta ble detaljplanlagt flere år tilbake, men alle prosjekt over en milliard kroner krever kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag. Før prosjekter meldes opp for KS2 skal det være ført frem til fullført forprosjekt, altså slik Kløfta-prosjektet har vært klar for i flere år.

KS2-bestillingen gjøres av SVV tidlig på nyåret, og utredningen tar gjerne over ett år. Det betyr at KS2 ikke kan være klar når statsbudsjettet for 2023 legges fram og vedtas i høst. Forutsatt at det bestilles en KS2 kan altså Kløfta tidligste komme inn i statsbudsjettet for 2024.

Varaordfører Jan Martin Rishaug (Sp) møtte sist år Senterpartiets fraksjon i samferdselskomiteen på Stortinget. Han fikk to viktige avklaringer:

– At utbyggingen av E45 må starte i Kløfta, og at arbeidet inn mot Hammerfest måtte komme etter ferdigstillelse av Kløfta, dersom det ikke er penger til å bygge ut strekningene parallelt.

Kløfta-utbyggingen og ny vei utenom Eiby måtte løses som tvillingprosjekt. Samordningen med bruk av overskuddsmasser fra tunnelbyggingen vil gi lavere totalkostnad på de to prosjektene samlet sett.

Dette bryter med gjennomføringsplanen hvor det er satt byggestart på begge prosjektene inn mot Hammerfest, henholdsvis mai 2023 og sommer 2024. Kløfta står ikke oppført med byggestart i planen, men med status «planfase». For innbyggerne i Eiby er situasjonen enda mer alvorlig. Ny trase forbi Eiby finnes verken i NTP eller gjennomføringsplanen. De må leve med en trafikksikkerhet som har lagt en klam hånd over bygda, og snart 50 år kamp for en ny trase utenom bygda

Ansvaret ligger nå hos Ap som har samferdselsministeren og statssekretær fra Kautokeino. Løftene til regjeringspartner og «distriktspartiet» Sp gjør at det fortsatt er håp om at Kløfta-utbyggingen kan bli skrevet inn i revidert nasjonalbudsjett og få bevilginger i statsbudsjettet for 2023.

Vi minner om at fraksjonsleder i Stortingets transportkomite Sverre Myrli var garantist for at tunnelbyggingen i Kløfta kun var et regjeringsskifte unna. Da er det bare å gi gass, slik at det er mulig å følge planen til Statens Vegvesen.

Jarle Mjøen, Politisk redaktør