Summen av lokale og eksterne investorer som vil bruke penger i Nordlysbyen er rett og slett imponerende, enten vi skuer til proppfulle industriområder eller byggekraner i Alta sentrum.

Det særegne med Alta akkurat nå, er at de fleste suksessfaktorene kan krysses av. Å sjekke om satsingen er regningssvarende, er ikke forbundet med negative overraskelser. Risikoen er ikke spesielt skremmende hvis man har et godt prosjekt.

Hittilt i år har ingen gått konkurs – og selv under pandemien har det meste av parametre pekt oppover. Vinneren av Altaprisen, Sorrisniva, er ikke snauere enn at de bygger nytt hotell mens turistene er koronafast hjemme. Her ligger litt av oppskriften.

Variasjonen er nesten spektakulær. På noen korte timer sprudlet aktørene i Alta kultursal:

– Dolphin bygger en handelspark og oppgraderer Sentrum syd for 500 millioner kroner, i tett samspill med handelsfamilien Østlyngen. 24.000 kvdratmeter fylles, bare noen steinkast unna Amfi.

– Altaparken til Alta IF ble presentert, der alle gode krefter vil realisere en hel bydel og satse flere hundre millioner kroner på bolyst og aktiviteter. Mye er drevet fram av frivillighet, men også med støtte fra kommunen, Fefo og Coop på laget.

– Habil utbygging, med Tore Wæraas og Harald Nilsen i spissen, vil reise et flunkende nytt hotell. Her er det et stykke fram, men bossekopingen Olav Langli var ukuelig optimist.

– Alta Fiskeriselskap er bare ett av flere eksempler på at fiskerinæringen i Alta er potent, i dette tilfellet så potent at byggingen av en ny båt i Polen til flere hundre millioner kroner, ble et drama uten like med store summer i spill. Men det løste seg, som det gjerne gjør rundt forhandlingsbordet.

– IKT-gründerne i Alta er av det spreke slaget, denne gangen med Smartdok som på sett og vis gikk foran. Det handler om et selskap med utviklere i toppklasse, 60 ansatte, derav 40 i Alta. Det ligger i genomet at penger reinvesteres etter salg.

Flere titalls andre eventyrlige historier kunne vært fortalt om evnen og viljen til å satse i Alta. Demografien med økning i folketallet og fødselsoverskudd er akkurat nå motstrøms i Nord-Norge, så det gjelder å være på allerten, men vi har inntrykk av at næringslivet har en helt spesiell mentalitet. I Sør-Varanger ser de til Alta når det gjelder arealutnyttelse til industri, men vi mener her er mer å hente for naboene. På mange områder.

Professor Kjell Arne Røvik fra UiT har helt rett i at også Alta må ta situasjonen på alvor og være opptatt av omlandet. Vi må ha storfrakken på og være på tilbudssiden, vel vitende om at vi nordpå sitter i samme båt.

Nye tider krever også ideer og innovasjon, samt gode rammebetingelser. Den endimensjonale kampen om arbeidsplasser er på sett og vis passé, ettersom sysselsetting alene ikke gir garanti for økt folketall.

Det skader imidlertid ikke å ha bedriftseiere som tenker knoppskyting og ser muligheter, både for seg selv og kommunen.