I den samiske kulturen snakkes det for lite om psykiske problemer, overgrep og rus, og mange som trenger psykisk helsehjelp unngår å be om det. Samiske ungdommer som søker hjelp opplever for ofte en psykisk helsetjeneste som ikke forstår bakenforliggende kulturelle årsakssammenhenger.

Det samiske perspektivet

Det er på tide at vi løfter det samiske perspektivet i det psykiske helsefeltet ved å se på spesifikke samiske erfaringer. Vi ser tydelig at helsetjenesten trenger bedre skolering i kultursensitiv åpenhet og kunnskap om samisk kultur og livserfaring.

«Mye av terapien går med til at de samiske ungdommene må bruke energi på å forklare grunnleggende ting om den samiske kulturen og identiteten» står det i studien Unge samers psykiske helse, som ble utgitt av Universitetene i Tromsø og Oslo i 2021 etter initiativ fra Mental Helse Ungdom. Da hadde flere samiske ungdommer allerede gått ut og fortalt om sin psykiske helse og samiske identitet.

Kunnskap bør utløse strakstiltak

Vi har etter hvert fått stadig mer kunnskap om psykisk helsetematikk som konkret kan knyttes til Norges urbefolkning. Noen av funnene er svært urovekkende. Blant annet har hver tredje unge samiske reindriftsutøver vurdert eller hatt planer om å ta sitt liv. Slike tall bør utløse strakstiltak fra myndighetene. Forekomst av historiske traumer er høy, det vil si traumer påført av årelang diskriminering og marginalisering. Slike traumer kan blant annet føre til skam og selvforakt, noe som kan bidra til å undergrave en god psykisk helse. Videre vet vi at selvstendighet og evne til å klare seg selv står høyt i samisk kultur, og det snakkes lite om psykiske problemer, overgrep eller rus. Vi må stimulere til åpenhet slik at flere av de som trenger der vil søke psykisk helsehjelp. Da trenger vi en målrettet innsats for å heve forståelsen av samisk kultur og tradisjoner.

I den siste utgaven av magasinet Psykisk helse ble Sara K. Vuolab (25) fra Karasjok intervjuet om sitt pågående strev med psykisk lidelse. I år fikk hun Tabuprisen fordi hun modig og ærlig har beskrevet sine følelser og opplevelser i diktsamlingen Gárži (Trangt), som handler om å ikke finne sin plass noen steder, ikke bli sett og ikke bli hørt. I lyrikkens nordsamiske språkdrakt uttrykker og fanger Vuolab livserfaringer og psykiske helseutfordringer som kan ramme oss alle, men som tradisjonelt ikke uttrykkes innenfor samisk litteratur. Kommunepsykologen i Karasjok forteller i magasinet at samer blir usynliggjort, og mange unge opplever fordommer og uvitenhet.

Den uretten Norge som nasjon har øvet overfor urbefolkningen, kan sees i sammenheng med utfordringer i det samiske samfunnet. Det er det Norges ansvar å rette opp i. Alle har rett til en kulturell identitet. Men alle har også rett til hjelp så de kan opprettholde en god psykisk helse. Det er storsamfunnets oppgave å få disse to til å fungere sammen.

Cathrine Th. Paulsen

Redaktør, Psykisk helse

Tove Gundersen

Generalsekretær, Rådet for psykisk helse