Klokken 10 i morges var SAS og pilotene tilbake ved forhandlingsbordet etter en drøy ukes pause.

Det er vel og bra, men vi håper pilotene og selskapet er tilbake i drift i løpet av et par dager. Alvoret tatt i betraktning.

Konsekvensene er nemlig ingen lek i en verden som langt på vei har gjort seg av avhengig av flytransport. Vi har naturligvis stor sympati med alle som har mistet både reiser, opplevelser og penger i forbindelse med konflikten.

Når både planer og opplevelser går i vasken for tredjeperson undre arbeidskonflikter, er det alltid en kraftig nedtur, selv om konflikten er aldri så lovlig.

Det som har blitt illustrert ganske så tydelig de siste dagene er at flytrafikken er ekstraordinært viktig i en landsdel med lange avstander og få eller ingen alternativer.

Både mellom de største byene og på kortbanenettet er dette prekær infrastruktur i Nord-Norge for å få hjulene til å gå rundt for helsevesenet – og det er i høyeste grad på sin plass at statsforvalter Elisabeth Aspaker løftet dette opp på agendaen.

Det handler om få både vikarer og helsepersonell fra A til B i en tid med manko på det meste, men det er naturligvis heller ikke uvesentlig at det reiser pasienter i skytteltrafikk mellom ulike nivåer, for eksempel fra primærhelsetjenesten i småkommuner i Øst-Finnmark som trenger oppfølging på UNN eller i spesialisthelsetjenesten i Finnmark.

Det handler ofte om kronisk syke, som av alle ting i verden, burde sluppet strabasiøse reiser. Det er kanskje diskutabelt om dette rammer liv og helse når det skal vurderes i klassisk forstand ved skrivebordet, men etter vår mening er det overhengende fare for alvorlige konsekvenser, kanskje spesielt sett fra kommunenivå der sykehus mangler.

Helsehverdagen står i hvert fall i grell kontrast til småkjeklingen mellom piloter og SAS-ledelsen, som nærmet seg enighet mandag. Vi sliter med å se poenget med at de to partene, som i realiteten har jobbet med omstillingen i SAS og prinsipielle spørsmål siden november, ikke gjorde mer for å bli enige om veien videre. Her er bare tapere, slik vi kan se det.

Hvis partene ender i skyttergravene nok en gang, mener vi helsehverdagen i Nord-Norge bør være en god grunn til å vurdere lønnsnemnd denne uka. Det faktum at systemet kneler uten påviselige akutt livsfare, gjør det ikke mer aktverdig at partene får anledning til å krangle videre. Etter åtte måneders forsøk på å bli enige om virkeligheten...

Rolf Edmund Lund

ansvarlig redaktør, Altaposten