Det er ikke til å begripe at regjeringen mener at elektrifiseringen av Melkøya, og bekymringen for at Finnmark tappes for strøm, ikke sorterer under et prosjekt av prinsipiell eller samfunnsmessig betydning.

Vi skjønner naturligvis at dette er en måte å obstruere stortingsbehandlingen av en produksjons- og utviklingsplan (PUD), men vi finner ikke snev av logikk i begrunnelsen for den politiske finten fra statsråd Terje Aasland.

Rødts Sofie Marhaug har nemlig helt rett:  En potensiell elektrifisering av Melkøya blokkerer allerede for etableringer av tradisjonelt næringsliv. Det er i tråd med signalene fra Statnett – og bare i Alta mener kommunen at opptil 1000 arbeidsplasser går fløyten eller utsettes på grunn av mangel på kapasitet i nettet. Mange av dem grønne prosjekter.

At Equinor har grepet på politikerne er ikke noe nytt, men det kan ikke være slik at selskapet skal diktere hva som skal behandles av de folkevalgte.   I vinter har akkurat denne debatten vært like heftig som en barsk, polar orkan, simpelthen fordi saken er av stor viktighet for innbyggerne og næringslivet nord i landet. Hvis dette ikke er av samfunnsmessig betydning, så er det større avstand til Løvebakken og regjeringskvartalet enn vi hadde fryktet.

Jonas Gahr Støre tok selv turen til Melkøya nylig og må ha fått med seg de politiske spenningen i denne saken, selv i Hammerfest. Ikke nok med det; utenriksministeren dukket opp under årskonferansen i Finnmark Ap, der advarslene var mange og velbegrunnede. Det er en prestasjon å vende tilbake til regjeringskollegiet, uten at det blir et seriøst tema for ministeren som har ansvaret.

Fylkespartiet sleper med seg nok en dårlig valgkampsak mot høsten, uten at noen ser ut til å bry seg. Debatten er alt annet enn betydningsløs for Finnmark, som først og fremst trenger infrastruktur for å skape vekst og utvikling. Blant annet strøm.

I den grad kritikerne har rett i at man holder seg til en tåkefyrste som politisk overhode i regjeringspartiet, må vi innrømme at vi ser konturene av et helt fyrstedømme – enten vi snakker om elektrifisering, framtidens helsevesen, nordområdene, eller Fosen-dommen for den saks skyld. Uansett hva man måtte mene om høyesterettsdommen, har den blitt liggende i brakkvannet i 500 dager, nok til å terge opp en hel generasjon som i det minste forventer svar og dialog. Mangelen på tydelighet er rett og slett borte i tåkehavet.

Vi skal ikke forlange en kursserie i kommunikasjon, det har Ap hatt nok av. Partiet må rett og slett komme på banen med klare, tydelige politiske saker, enten de er tuftet i Hurdalsplattformen eller har blitt aktualisert for fullt etter den tid. Som elektrifiseringen av Melkøya, en betydningsfull sak for Finnmark.