Det burde være en selvfølge at kvinner tjener like mye som menn i 2022. Da hadde imidlertid dette debattinnlegget vært overflødig.
Norge er rangert som et av de mest likestilte landene i verden. I generasjoner har vi jobbet med likestillingsarbeid, og man skulle kanskje tro at vi hadde nådd målet om likelønn. Det har vi ikke! Vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked hvor kvinner og menn lønnes systematisk ulikt.
Sammen med Unio markerer Norsk Sykepleierforbund likelønnsdagen hvert år. Likelønnsdagen, som i år markeres 17. november, er en symboldag på at kvinner i prinsippet jobber gratis resten av året. For det er faktisk sånn at kvinner i gjennomsnitt tjener kun 87,9 prosent av det menn gjør. Det går likevel fremover, i 2001 tjente kvinner i gjennomsnitt 83,3 prosent av menns lønn. Men skal vi være fornøyde med at lønnsforskjellen er redusert med noen fattige prosent?
Tall fra Teknisk beregningsgrunnlag (TBU) viser at likelønnsgapet vokser med utdanningsnivå. Normalt vil høyere utdanning medføre en godtgjøring i form av høyere lønn, men dette er ikke en selvfølge for alle yrkesgrupper. En ingeniør som velger å ta masterutdanning vil vanligvis få 20 000 kroner mer i lønn per måned. Tilsvarende vil en sykepleier som tar en masterutdanning få en årlig lønnsøkning på 20-25 000 kroner som ansatt i Finnmarkssykehuset eller ved UNN. I kommunesektoren derimot får sykepleiere vanligvis ingen lønnsmessig uttelling for masterkompetanse, selv om utdanningen har stor relevans for stillingen. Hvorfor skjer dette i vårt eget land som blir omtalt som et av de mest likestilte landene i verden?
Rapporten om Bemanningsutfordringer i helse- og omsorgssektoren fra KS fastslår at utfordringene med å sikre tilgang på helsepersonell er en av de største samfunnsutfordringene i vår tid. Statistisk sentralbyrå (SSB) har tallfestet mangelen på sykepleiere til i underkant av 7000. NAV-direktør Kristin Røymo uttalte i mai år at vi over tid har sett at mangelen på ansatte innen pleie og omsorg er svært krevende. Det varsles altså fra flere hold at vi har store bemanningsutfordringer i helsesektoren.
Samtidig viser tall fra SSB en kraftig vekst i antall pleietrengende. Dette scenariet viser et stort gap mellom tilgangen på sykepleiere og andelen pleietrengende. For å beholde og rekruttere ansatte krever det at arbeidsgiver tilbyr lønn som er i samsvar med kompetanse. I tillegg er gode arbeidstidsordninger og hele faste stillinger viktig. Alternativet blir at arbeidsgiver heller må basere driften på tilfeldige vikarer som leies inn via vikarbyrå til en pris langt over det en fast ansatt tilbys av lønn. Mange kommuner og helseforetak velger dessverre siste alternativ.
På et overordnet nivå kan man si at alle støtter likelønn. Likevel er vi ikke kommet lenger enn i dag. Derfor vil Norsk sykepleierforbund sammen med Unio fortsette å jobbe for at sykepleiere og andre kvinnedominerte yrker må opp i lønn! Det er tvingende nødvendig for å snu bemanningsutfordringene i helse – og omsorgstjenesten, og det vil gagne både de ansatte, pasienten og samfunnet.