Helse Nord RHF sin viktigste oppgave er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge har tilgang på gode, trygge og likeverdige tjenester. Dette skal vi sørge for også i fremtiden. Men da er det nødvendig å tenke nytt rundt hvordan vi organiserer tjenestene. Ekstrabevilgningen i revidert nasjonalbudsjett endrer ikke på dette.  Også nasjonal helse- og samhandlingsplan er tydelig på at vi i fremtiden er nødt til å gi tilbudene til pasientene på nye måter.  Selv om vi nå får ekstra midler, vil vi fremdeles være i en krevende situasjon med stor og vedvarende mangel på fagfolk. Vi har uakseptabelt lange ventetider, mange fristbrudd og dyr innleie av vikarer. Det er fremdeles helt nødvendig med omstilling for å sikre likeverdige tjenester, som vi i dag sliter med å innfri.  Dette var noe helse- og omsorgsministeren også var tydelig på da han presenterte en økonomisk ekstrabevilging til Helse Nord. «Det er viktig at sykehusene i nord fortsetter å jobbe med nødvendig omstilling inneværende år, og at Helse Nord jobber videre med tiltak for å sikre økonomisk bærekraft framover», var hans klare budskap.

Styrker Helse Nord med 250 millioner kroner

Tidligere denne uka la Regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Der foreslår de at Helse Nord får en ekstrabevilging på 250 millioner kroner.  Helse- og omsorgsministeren presenterte også denne uka Regjeringen ventetidsløfte. “Velferdsstaten skal være vår aller beste helseforsikring», sa Vestre da han la frem planen. Det er et viktig budskap.

Skal jobbe intenst fremover for å få ned ventetidene

De ekstra bevilgningene er gode nyheter for den nord-norske befolkningen og vår felles helsetjeneste. Helsesektoren står i krevende prioriteringer og alle bevilgninger som øker det økonomiske handlingsrommet vårt er kjærkomment. Helse Nord vil i tråd med bevilgningene bidra til å sikre et godt tilbud til pasientene. Vi skal nå jobbe intenst fremover for å få ned ventetidene. De ekstra økonomiske midler gir oss mulighet for å iverksette flere tiltak enn det vi ellers kunne gjort. Men samtidig er det viktig å understreke: mangelen på spesiell kompetanse innenfor flere fagområder blir ikke borte.

Fagfolkene vår viktigste verdi

Helse Nord får også ekstra bevilgninger som skal gå til rekruttering av personell og til samhandling med kommunene. Midlene gjør oss i stand til å iverksette målrettede tiltak. La meg begynne med rekruttering. Spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge er helt avhengig av våre dyktige ansatte. Hver og en av dem betyr mye for pasientene våre, for arbeidsmiljøet og for at Helse Nord skal levere enda bedre helsetjenester til befolkningen. Fagfolkene er utvilsomt vår viktigste verdi.  Men det er også der vi har de største utfordringene: Vi klarer ikke å rekruttere og beholde nok folk innenfor alle fagområder. Konsekvensene for pasientene er lange ventetider og fristbrudd.   En del av ekstrabevilgingene vil derfor gå til økt tilførsel av kompetanse, riktig bruk av kompetanse og til å ivareta og beholde personell. Helse Nords strategi for personell, utdanning og kompetanse 2024-2026 beskriver 20 prioriterte tiltak for å møte denne utfordringen slik at vi kan redusere dyr innleie fra vikarbyråer.

Enda bedre samhandling mellom kommuner og sykehus

Helse Nord har fått i oppdrag å forvalte rekrutterings- og samhandlingstilskudd til kommuner og helseforetak. Vi har stor tillit til at sykehusene og kommunene gjennom disse midlene vil videreutvikle tjenestetilbudet, forbedre samarbeidet og skape enda bedre tjenester for pasientene i Nord-Norge. For de som trenger våre tjenester er det viktigste å få den hjelpen de trenger, når de trenger den og at hjelpen henger sammen. Det er et felles ansvar.  I den nylig avsluttede høringen «Tiltak for å sikre bærekraft» har det kommer inn mange forslag til hvordan vi i spesialisthelsetjenesten og kommunene kan samarbeide bedre. Det er jeg glad for. Det de aller fleste er enige om, er at bedre samordning er avgjørende for å sikre framtidens helsetjeneste med de utfordringene vi i fellesskap står overfor.  Utfordringer med en aldrende befolkning og færre unge som kan jobbe innenfor helsetjenesten rammer ikke bare oss i spesialisthelsetjenesten, men i aller høyeste grad også kommunene, hvor det meste av helsehjelpen til befolkningen gis.

Førstelinje i verdensklasse

Vi har allerede i Helse Nord et stort fortrinn sammenlignet med resten av landet når det handler om førstelinjetjenesten, altså kombinasjonen mellom kommunale ressurser (primærhelsetjenesten) og våre prehospitale tjenester. Legevakttjenesten kombinert med dyktig personell i ambulansene er det som sikrer oss trygghet ved akutt sykdom. Ambulansene våre på vei, til sjøs og i luften er i praksis ambulerende akuttmottak. Kommunene i Nord-Norge leverer svært gode helsetjenester og våre prehospitale tjenester er helt i verdenstoppen. Slik skal det fortsette.

Endring er fremdeles nødvendig

Jeg er trygg på at ekstrabevilgningene vil bidra til å sikre gode tilbud til pasientene i Nord-Norge. Men som sagt, alene er ikke dette nok. Endring er fremdeles nødvendig. De utfordringene helsetjenestene i Nord-Norge nå står i, er ikke unike for oss. Også resten av landet og mange andre bransjer står overfor lignende utfordringer som følge av den demografiske utviklingen. Men Nord-Norge har blitt først truffet av eldrebølgen og vi ser allerede konsekvensene av den raskt aldrende befolkningen tydelig. Vi blir på mange måter et laboratorium for resten av Norge, og det er mange fra resten av landet som følger med på hvordan vi løser dilemmaene vi står overfor.  Dilemmaer som for eksempel: Hvordan ivaretar vi pasienter når akutte og alvorlige sykdommer oppstår, og man er langt fra sykehus? Hvordan prioritere når det mangler fagfolk?  Hvordan håndterer vi at den medisinske utviklingen fordrer at man sentraliserer?

Krevende, men nødvendig

Helse Nord og sykehusene i regionen har lenge arbeidet med å omstille seg. Omstillingsarbeidet er krevende og vekker naturlig nok både engasjement og bekymring både blant ansatte og i befolkningen. Men vi har ikke noe valg. Vi må møte utfordringene som en aldrende befolkning, økt behov for helsetjenester og tiltakende knapphet på helsepersonell gir.   Målet er å sikre befolkningen i Nord-Norge gode helsetjenester, likeverdige med hva som tilbys i andre deler av landet. Hver eneste en som arbeider i sykehusene våre og i det regionale helseforetaket gjør sitt aller beste for å bidra til en likeverdig og god helsetjeneste i landsdelen.  Vi arbeider for å skape et godt og likeverdig tilbud, som lar seg bemanne, i alle deler av regionen vår.

Marit Lind, direktør i Helse Nord