Den videregående skolen i Norge minner mer om Alf Prøysens «I bakvendtland» enn om et sted for læring og tilrettelegging for høyere utdanning.

Straks læreren kom inn i klassen plukket han opp krittet som lå på listen under den grønne tavlen. Med bestemte håndbevegelser skrev han:

– Tenk selv!

Deretter la han krittet fra seg, snudde seg mot oss og ønsket oss velkommen til første undervisningstime ved Alta gymnas.

I timene som fulgte ble vi bedt om å uttrykke våre synspunkter, om norsk EF-medlemskap, om Alexander Kiellands beskrivelse av presteskapet i «Garman og Worse» og om Jens Bjørneboes og Michael Grundt Spangs divergerende synspunkter knyttet til dommen mot Fredrik Fasting Torgersen. Var byggingen av Gizas pyramider arkitektoniske mesterverk som burde beundres frikoblet fra lidelsen de skapte blant slavene som bygde dem? «Et barn er født i Betlehem, og barn er født i alle hjem» skrev Arnulf Øverland. Var Øverland blasfemisk, og hva med hans enderim?

Svarene fantes ikke i lærebøkene, men i diskusjonene som fulgte.

Filosof Rune Slagstad har påpekt at utdannelse bør inneholde noe mer enn bare utdanning. I tilgangen til kunnskap ligger også tilgangen til dannelse. Men det er ikke nok å gjøre kunnskap tilgjengelig. Kunnskap må også formidles på en så engasjerende måte at den pirrer nysgjerrigheten hos mottakeren, slik at den bidrar til å søke mer og annen kunnskap hos alternative kilder. Slik lærer man å tenke selv.

Jeg har møtt elever i den norske videregående skolen som ikke er kjent med om det er bibliotek i deres hjemkommune eller om Norge er medlem av EU. Slik jeg har forstått det er heller ikke lærerne som underviser dem spesielt opptatt av å fortelle hvor biblioteket ligger eller hvor Norge befinner seg i verden. Norsk lektorlag har 8000 medlemmer, mens Utdanningsforbundet har passert 180.000.

Vi har fått en rekke nye universiteter i Norge. Også i Alta er høyskolen blitt til universitet. Slik kan snart de fleste av oss smykke oss med en universitetsutdannelse, i en tid der avkobling kan synes å styre inngangen til universitetsstudiet, mens krav blir en ubehagelig ballast som politiske beslutningsmyndigheter mener at bør ryddes av lasset.

I den norske videregående skolen har det ikke vært avsluttende eksamener de siste tre årene. «Når vi har mistet så mye skole er det deilig å slippe eksamen» uttalte en av de rødkledte avgangselevene ved Elvebakken videregående skole i Oslo til Aftenposten i et intervju ved Akerselva en solrik aprildag i år. Russefeiringen var da alt i godt gjenge.

VG kunne i mai fortelle om russebusser som var innleid ved skoler i Oslo og Bærum til opp mot 1 million kroner, etter hardt arbeid på elevenes fritid fra andre videregående skoleår.

Er ikke elevene bekymret over hva som møter dem i det videre studieløpet etter tre år uten eksamener? spurte Aftenpostens journalist avgangselevene i gressbakken ved studentsiloen på Kuba. Bekymret? Nei.

«Jeg er egentlig ikke så veldig redd for det. Jeg hadde vært mer bekymret hvis jeg hadde eksamen nå. Fordi jeg tror det ville ha trukket ned snittet mitt», svarte en av de videregående elevene Aftenpostens journalist.

I den finske videregående skolen, som har vært like hardt rammet av korona som den norske, ble alle eksamener i år avlagt som om det skulle vært et normalår. Avgangselevene hadde sine eksamener i mars. Både avgangselevene og de øvrige elevene i den videregående skolen i Finland hadde eksamener også i 2020 og 2021, med samme pandemi og nedstenging i Finland som i Norge begge år. Den avsluttende feiringen av eksamen, kan Aftenposten fortelle, gjør finske avgangselever unna på ett døgn.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) uttrykte til Aftenposten 22. april i år at mer tid til opplæring helt frem mot sommeren var et av argumentene for å avlyse eksamen.

– Spesielt for videregående var det viktig å bruke tiden best mulig frem mot sommeren. Eksamen er som regel i mai, men nå har skolene tid til å la elevene jobbe med fagene helt frem til sommeren. Jeg håper og tror at skolene bruker denne tiden godt.

La oss håpe det, i hvert fall for elevene i første klasse. I andre klasse er man alt i gang med å samle inn penger til kjøp eller leie av russebuss, og til en større samling i Stavanger under innspurten til eksamen neste år. De som ikke deltar der, og kun skulle komme i skade for å forberede seg til eksamen, vil neppe være vel ansett i den norske skolen.

Det er mulig at Alf Prøysens «I bakvendtland» var ment som en fantasifull tøysetekst i 1959. Men i 2022 framstår den samme teksten som en ganske presis beskrivelse av tilstanden i den norske videregående skolen:

Og sliter de med brøkregning og ikke får det til, så kan de ta opp maten sin og spise hvis de vil. Og har de loff med sirup på blir lærer'n veldig gla'Og skriver i anmerkningsboka pluss og meget bra, Ja i Bakvendtland der kan alt gå an, Der er de like tøysete og rare alle mann

Kronikken ble først publisert i Kommunal rapport 16. juni. Brukes med tillatelse.