Dagens politiske retorikk om viktige samiske spørsmål for Finnmark er i svært liten grad knyttet til fakta. De ulike fløyene bruker hver sin sannhet for å dokumentere sine standpunkter. Finner en ikke fram til dokumenterte fakta som de fleste kan stille seg bak vil en heller aldri kunne komme fram til en politikk som aksepteres av et flertall på begge sider av konfliktgrensene. Forsoningsarbeidet er helt avhengig av at en klarer å definere fakta for de beslutningene som skal ligge i bunnen.

Dersom en skal skissere noen av de viktigste fakta som er nødvendig i en framtidig politikk for Finnmark er det å kunne definere hvem som er same kanskje et viktig spørsmål å besvare. I dag er det stor usikkerhet om hvem som er same og skal komme inn under urfolksrettighetene. Noen hevder at flertallet av befolkningen i fylket er samer, mens andre vil begrense det sterkt.

Det neste er å avklare om alle samene har like rettigheter under loven. Dersom det er konflikt mellom en samisk sjarkefisker og en reindriftssame, hvem står sterkest i lovverket og hvorfor. Det burde også være av interesse å avklare majoritetsbefolkningens menneskerettighetsstilling etter innføring av de samiske rettighetene i lovverket. Etter flere hundre år med fornorskningspolitikk er disse avklaringene helt nødvendig.

Uten å ta stilling til de mange uavklarte konfliktene i debattene som foregår, burde det likevel være konstruktivt å prøve å finne fakta i de ulike debattene. En slik konflikt knytter seg til beitearealer, kanskje særskilt sommerbeiter. Spørsmålet som enkelt bør kunne besvares er om en har mistet eller fått nye arealer ved kysten de siste femti årene.

Et annet aktuelt spørsmål er om reinen venner seg til moderne installasjoner eller om den skyr område for alltid. Viktig bør det også å avklare hvor reindriften har størst problemer, på sommer- eller vinterbeiter. Ingen ved kysten vil godta at reindriftssamene har fått mindre sommerbeite enn før dersom det ikke er sant.

Maktutøvelse er et annet konfliktområde som diskuteres mye. Hvem har mest makt over utviklingen i Finnmark er det majoritetsborgeren eller minoritetsborgeren. Som et eksempel på maktutøvelse kan en spørre om en person fra majoritetsbefolkningen like lett som en fra minoriteten kan stoppe den andre i bruk av arealer i Finnmark. Kan konsultasjonsordningen stoppe flertallsbeslutninger i en kommune.

Hadde ikke Norge underskrevet under ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter hadde vi hatt samme rettigheter som samer i Sverige og Finland, ville det ha vært brudd på menneskerettighetene våre. Dersom fakta omkring disse tingene ikke anerkjennes får vi en grumset debatt, der motivene til debattantene trekkes i tvil.

Vi trenger en åpen og demokratisk debatt, med godt innsyn i alle avgjørelser som har betydning for befolkningen i Finnmark. Ingen vil kunne godta at de blir overkjørt av et lovverk som favoriserer en gruppe av befolkningen.

Skal vi få en god utvikling for befolkningen i Finnmark må politikerne, både i majoritets- og minoritetsbefolkningen bestrebe seg på å ta politiske avgjørelser som bygger på fakta og tar hensyn til de ulike interessene både innen den samiske befolkningen og majoritetsbefolkningen.

Ole Simonsen