Reverseringskompisene ønsker av hele sitt hjerte at storfylket må oppløses snarest, slik at en kan gå tilbake til det en hadde før.
Sjampisdronninga i Vadsø står som et symbol på oppløsningsinteressen. Det primære er åpenbart å beholde 140 byråkrater i Vadsø. De som har sittet i posisjon har mer eller mindre sabotert det som kan saboteres i perioden som har vært.
Den ene etter den andre av kompisene står frem og sier: «Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får». Dette uten at de på noen måte kan peke på hva som har vært galt med Troms og Finnmark fylke.
«Nærhet et til der beslutninger fattes» er et annet utsagn reverseringskammeratene benytter. Hvilken nærhet? På mine mer enn 50 år i Finnmark har jeg ikke èn gang hatt behov for å gå inn døren til fylkeshuset i Vadsø. Det meste er digitalisert så om noen skulle ha behov for å oppsøke den bastionen, vil det vel være for å ha opplevd overlevningen før den likevel havner på historiens skraphaug.
«Finnmarksidentiteten blir borte», sier noen. Hvorfor det? I Nordland har en en helgelending, vesteråling, lofotværing mm. Alle er imidlertid nordlendinger. I Møre og Romsdal har en sunnmøringer, nordmøringer og romsdalinger.
Identiteten blir på ingen måte borte. Kanskje den blir forsterket. Det kan synes som om reverseringekompisene i større grad spiller på følelser enn realiteter.
Det kan være at reverseringskompisene ser at en har behov for Alta, slik at en har noen en kan sende regninger til. Uten sammeligning for øvrig, ser en at når Helse Finnmark skal spare penger, så skjæres det prosentvis mye mer ned i Alta enn i Hammerfest og Kirkenes.
På toppen av alt mener en at dette skal kunne skje uten at pasienter rammes. Smak på siste setning.
For Altas vedkommende vil Vargsundekspressen stå laglig til for hugg. Dette for at «hyttebåten» fra Hammerfest skal skjermes. Alle som sitter med hus på Seiland og Sørøya, de som flyttet fra fylket for få eller mange år siden, de må da komme seg på hytta på kvalitativ god måte – betalt av Finnmark fylkeskommune.
Dette for å kunne plukke tyttebær eller fiske småsei før turen igjen bærer hjem til Tønsberg, Moss eller hvor det måtte være. Mitt budskap til disse er kort og godt: «Lei en sjark».
Alta videregående skole er den neste institusjon som vil måtte betale for at reverseringskompisene skal få det som de vil. Når Finnmark fylke signaliserer at en vil beholde og gjennomføre drift av klasser med 4-5 elever, vil dette i praksis bety at Alta – som den desidert største skolen - vil måtte legge ned tilbud.
Hadde en vært religiøs er følgende sitat fra Bibelen, Lukas 23:34 «Fader forlat dem! For de vet ikke hva de gjør». Reverseringskompisene spiller i det hele tatt kun på følelser og finnmarkingen fremstilles som en slags «übermench» hvis identitet skal være hellig og ukrenkelig.
Det å være sammen med Troms vil kunne føre Finnmark og Troms inn i fremtiden på et vis som vil være begge parter verdige. I en situasjon der et slags «Tuppen og Lillemor-syndrom» synes å ha fått gjennomslag, vil Altas fremtid være best tjent med å tilhøre Troms.
Godt valg.