På et merkverdig vis har politikere fått finnmarkinger til å tro at vår identitet avhenger av antall fylkespolitikere og lokalisering av fylkesbyråkrater. Det har vært trist å se hvordan enkelte finnmarkspolitikere har spilt på følelser og destruktive splitt -og herskmetoder i en voldsom reverseringsiver.

På tross av store utfordringer i Finnmark har flertallet i Finnmark fylkesting motsatt seg all form for nytenkning, og har konsekvent avvist forsøk på å drøfte fylkesorganisering, fremtidsstrategier og nødvendige tiltak på en saklig og rasjonell måte. Fylkesrådet har satt Alta kommunes administrasjon og politikere i en svært vanskelig situasjon. Det er ikke mulig for rådmannen i Alta å gjøre jobben for fylkesrådet.

Derfor har både politikere og befolkningen et mangelfullt beslutningsgrunnlag. Det blir likevel uriktig å fremstille det som vi ikke vet noe. Vi har erfaring med fylkespolitiske prioriteringer, og vi vet langt mer enn kommunalministeren og finansminister Vedum om hvordan det er å bo og leve i Finnmark. For spørsmålsstillinger og sannsynlige konsekvenser er det også grunn til å berømme Altaposten og politisk redaktør Jarle Mjøen for et godt arbeid.

Gode tjenestetilbud for de som trenger det mest

Debatter rundt fylkesorganisering har gått over flere tiår, med en rekke utredninger og reformeringer. Christiansen-utvalget la i 1992 frem sin innstilling for kommune- og fylkesinndeling der de konkluderte med at det eksisterte et stort reformbehov, særlig i fylkesinndelingen. Med anbefaling om at fylkesenheter burde omfatte 200.000 innbyggere for å sikre nødvendig bærekraft. Flere reformer er gjennomført, som helseforetaksreformen i 2002, der ansvaret for lokalsykehus ble overført fra fylker til staten.

Troms og Finnmark fylkeskommune har i overkant av 240.000 innbyggere. Delt vil våre to nordligste fylker også bli landets to minste, med utfordringer for bærekraft og tjenestetilbud. Spesielt gjelder det for Finnmark som ikke vil være i stand til å opprettholde dagens tilbud, verken med eller uten Alta. Det fins ingen nærmere konsekvensvurdering og plan for hvordan dette skal løses. Det fins ingen politiske signaler fra regjeringen om at «Nye» Finnmark fylkeskommune kan forvente særlig økning i statlige bidrag for tjenesteytelser. Men vi vet at det må kuttes hardt.

De siste 30 årene er stadig flere og større oppgaver overført til kommuner. Det er i første rekke kommuner som er en viktig tjenesteleverandør for befolkningen. For befolkningen betyr det lite hvem som organiserer hva. Det viktigste er at nødvendig tjenestetilbud fungerer godt, spesielt gjelder det grupper som barn og unge, syke og eldre. Det er spesielt de vår omsorg og solidaritet bør ligge hos når vi gjør prioriteringer og valg. Politikk er å gjøre gode og forsvarlige prioriteringer for befolkningen man representerer.

Fylkespolitikk

Befolkningsveksten i Alta kombinert med befolkningsnedgang i andre finnmarkskommuner har gitt stadig større fylkespolitiske utfordringer. Vi har gjennom folkevalgte verv fra 80-tallet erfart aktivt motstandsarbeid fra fylkeshuset og egne fylkespolitikere for styrking og utvikling av infrastruktur og tjenester for en voksende befolkning.

Etter hvert som Alta har vokst har fylkespolitisk klima og ordskifter forverret seg, med forplantninger til befolkningen. Vi står nå overfor en alvorlig nedkjørt fylkesøkonomi og store strukturutfordringer. Finnmark har over tid ikke evnet å tilpasse kostnader til inntekter. I tillegg kommer inntektsreduksjon som følge av nedgang i folketall og elevtall. Mens Troms fylkeskommune tidligere har gjort strukturendringer for dimensjoneringer ut fra økonomi og elevtall, har Finnmark skjøvet slikt fremfor seg. Vi fikk en forsmak av hva vi står overfor da skoleadministrasjonen i Vadsø til budsjettbehandlingen i desember foreslo å kutte 23 stillinger ved Alta videregående skole. Ifølge varaordfører i Alta og komiteleder i utdanning i Troms og Finnmark fylkesting Jan Martin Rishaug, ble foreslåtte kutt i denne omgang forhindret av tromspolitikere.

Kynisk politisk håndtering

Politisk håndtering i Finnmark har fremstått som et kynisk spill på følelser som har skapt en splittende og destruktiv debatt der reverseringsforkjemperne skapte en voldsom opp hausing. Sammenslåingen ble av politikere sammenlignet med okkupasjon, evakuering og nedbrenning av Finnmark under andre verdenskrig der bl.a. tidligere fylkesordfører Ragnhild Vassvik og varaordfører Tarjei Jensen Bech ble utsatt for grov sjikane. Slike tilstander er uakseptable.

Fylkestinget hadde mulighet til å gjennomføre høringer eller folkeavstemming før Stortinget behandlet sammenslåinga i 2017, det gjorde de ikke. De gjennomførte ikke høringer, men en opp hausing og «folkeavstemming» i 2018 uten at konsekvensvurdering ble lagt frem. I ettertid er resultatet brukt svært kynisk av fylkesrådet som argument for reversering og splittelse av Troms og Finnmark fylkeskommune. I Alta stemte kun 48% av de stemmeberettigede. Til sammenligning deltok 72% i siste Stortingsvalg.

«Protestvalg» i Alta

Fylkesrådet og reverseringsforkjempere begrunnelse for deling av Troms og Finnmark er nevnte «folkeavstemming» i mai 2018, og resultater fra valg etter Stortingets vedtak. Det er verdt å merke seg at valgresultater i Alta har skilt seg vesentlig fra resultater i andre finnmarkskommuner.

Vi oppfatter at mange altaværingers stemmegivning har vært begrunnet i behovet for styrking av spesialisthelsetjenester og spesielt behovet for akutt- og fødeavdeling, og flere klinikksenger, i solidaritet med eldre, syke og fødende. Når altaværinger har stemt slik gjennom flere valg er det i første rekke uttrykk for et verdi- og solidaritetsvalg, og ikke en forbigående protest man kan fortsette å ignorere. Mennesker, liv og helse er de viktigste verdiene vi har.

Styret i Finnmarkssykehuset har vedtatt å redusere antall klinikksenger i Alta fra 14 til 10 senger. På 90-tallet hadde Alta 16 senger for rundt 16.000 innbyggere. Altas folketall har nå passert 21.000. En slik prioritering fra Finnmarkssykehuset vil utvilsomt føre til store og alvorlige konsekvenser for mange eldre og syke i Alta. Slikt henger nært sammen med fylkespolitiske prioriteringer.

Vi har over lang tid erfart at mange av våre fylkespolitikere forventer at Altas befolkning skal akseptere dagens organisering og prioriteringer. Beskjeden har vært at strukturer for tjenestetilbud er historisk bestemt og ligger fast. Vi ser ikke noe som tilsier at slike politiske holdninger og prioriteringer vil endre seg i «Nye» Finnmark fylkeskommune. Det er derimot svært sannsynlig at manglende økonomisk bærekraft, både for Finnmark fylkeskommune og Finnmarkssykehuset vil føre til en ytterligere forverring av politisk klima og ordskifte.

Vi har stor sympati og forståelse for kommuner og lokalsamfunn både i Finnmark og Troms som over tid har erfart befolkningsnedgang, ungdomsutflytting og reduserte fødselstall. Dette er en fortvilt utviklingen for vår nordligste landsdel. Fokus for politiske debatter burde vært utviklingsstrategier og aktivt samarbeid i nord. Samtidig er det grunnleggende for de få vekstområdene vi har i våre nordligste fylker at infrastruktur og tjenenestetilbud for befolkningen ivaretas, dimensjoneres og utvikles i takt med befolkningsutviklingen.

I stedet har det politiske fokuset vært en splittende og destruktiv reversering som fremstår fullstendig planløs, uten forsvarlige konsekvensvurderinger. Fylkesrådets manglende utredning og konsekvensvurderinger for delingssøknaden tilsvarer manglende utredning og konsekvensvurdering for sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Vi ser resultatet nå, driftsbudsjetter reduseres kraftig og sengeposter kuttes.

Det brukes en følelsesbasert og villedende politisk retorikk, som «storebror, motor og storfrakk», uten at det angis nærmere hvordan en reversering skal kunne løse situasjonen man har Finnmark. «Nye» Finnmark fylkeskommune vil ikke ha nødvendig bærekraft verken med eller uten Alta.

Konsekvensvurdering

Et flertall i Alta for Troms vil fremtvinge at departementet må gå aktivt inn i konsekvensvurderinger for delingssøknaden og sikrer en forsvarlig utredning før saken fremlegges for stortingsbehandling. Av hensyn til befolkningen i hele Finnmark, og spesielt ungdom, må vi gjøre det vi kan for å sikre et forsvarlig grunnlag før stortingsbehandlingen.

Fylkesrådet har basert reversering og delingssøknaden på en «folkeavstemming» i Finnmark i 2018. Heller ikke da ble det gjort noen konsekvensvurderinger med et redelig informasjonsgrunnlag overfor befolkningen. Det var en voldsom føleribasert opphausing før avstemmingen fra politikere og reverseringsforkjempere. Kun 58 % av finnmarkinger med stemmerett deltok i avstemmingen. Fylkesrådet har ikke involvert verken kommuner, næringsliv eller befolkning i Troms og Finnmark som og vi har derfor ikke har kunnet ta stilling til deling på et noenlunde informert og rasjonelt grunnlag.

De fleste i Alta ønsker ikke å vende ryggen verken til øvrige finnmarkinger eller tromsværinger. Primært ønsker mange i Alta å videreføre en felles fylkeskommune for Troms og Finnmark. Det er finnmarkspolitikere som vender ryggen til Troms og Alta. Når fylkesrådet sender en delingssøknad må vi forholde oss til det.

Vi kan ikke akseptere at befolkningen i nord, og våre syke, eldre og ungdom, skal brukes som prøvekaniner for uansvarlige politiske prioriteringer og partipolitiske spill uten forsvarlige konsekvensvurderinger og utredninger.

Heller ikke kan vi sende regningen for en fylkesdeling til befolkningen og til vår ungdom. Den må sendes til finansminister Vedum.

Derfor stemmer vi Troms, og oppfordrer til å bruke stemmeretten.

Svein Oddvar Iversen

Gunn Heidi Henriksen

Odd Arne Rasmussen