Det er ikke bare å skjønne hvordan sentrale Ap-politikere i Øst-Finnmark har klart å komme fram til at de mangler støtte til en kraftlinje østover fra Skaidi.

Vårt inntrykk er at en forlengelse av 420-linja til Varangerbotn har hatt unison støtte fra det politiske miljø i Alta, siden temaet ble aktuelt for 10-15 år siden.

Etter at linja fra Balsfjord ble vedtatt bygget til Skillemo og etterhvert Skaidi, har det vært presserende for de fleste debattanter å ha med seg hensynet til utviklingen i Øst-Finnmark.

Vindkraft var naturligvis en del av debatten, som var langt mindre tilspisset enn i dag, men også Syd-Varanger gruve, potensialet i Barentshavet og andre industrielle satsinger har skapt engasjement.

Det er og har vært et stort behov for attraktive private arbeidsplasser for å stagge fraflyttingen, og behovet er ikke blitt mindre, skal vi tro framskrivningen av folketallet. I spesielt Nord-Varanger er situasjonen sterkt bekymringsfull, for hele Finnmark.

Bekymringen i Alta har vært tverrpolitisk. Etter  at Nord-Norge ble mørklagt fra Narvik til Adamselv i januar 2015 ble 130.000 husstander berørt – og blant de som virkelig gikk på barrikadene var Alta-ordfører Laila Davidsen. Når hovedledningen til Nord-Norge ble rammet, var det en kollektiv bekymring for absolutt alle.

– Statnett har startet på bygging av en parallell kraftledning mellom Ofoten og Balsfjord, og det vil, når den står klar om 2,5 år, forbedre forsyningen til Nord-Norge betydelig. Det er bra, men det medfører da at flaskehalsen forflyttes til Finnmark. Linjen må videreføres, først til Skaidi/Hammerfest, og så videre til Varangerbotn, het det i et brev til olje- og energiministeren fra Davidsen på vegne av et enstemmig formannskap.

Behovet lå an til å bli stort, også i retning Hammerfest på grunn av Markoppneset, vindkraftprosjekter, Nussir og ikke minst ringvirkninger i oljeprovinsen. Det handlet om hele Finnmark, så er vi enige i at mange av premissene er endret.

Det kan naturligvis tenkes at de tre Ap-politikerne i denne saken har en hukommelse som begrenser seg til et halvt år, nemlig til regjeringens presentasjon av elektrifisering av Melkøya, en måned før valgkampen.

Strategisk nok har regjeringen døpt det kraftpakken og lagt inn 420-linja, som en en sterkt sukret pille.

Det skjedde til tross for markant folkelig motstand mot elektrifisering og frykten for at den såkalte Kraftpakken ville ramme lokalt næringsliv – og at vindkraftprosjektene ville mistet nødvendig støtte i lys av Fosen-saken og naturinngrep.

Her er det flere enn Alta-politikerne som slitt med tilliten til både prosess og tidsfrister, for å si det forsiktig.

Det forhindrer ikke at selve kraftlinja østover har politisk støtte. Det viktigste gjennom alle disse årene har vært å trygge forsyningssikkerheten for innbyggerne og sikre nok kraft til videre verdiskaping for bedriftene.

At usikkerheten skulle skapes av regjeringen og industrimotoren Statoil (senere Equinor) manglet de fleste fantasi nok til å advare mot.

Rettelse: Det sto opprinnelig at 130 husstander ble berørt av problemene med kraftledningene i 2015. Det rette skulle være 130.000 husstander.