Innbyggerne i Alta inviteres til å gi politikerne råd om kommunens framtidige fylkestilhørighet. Spørsmålet er om et eventuelt flertall for Troms gir gjenklang i regjeringen.  Vi tviler på det, ettersom Altas faktasøk ble møtt med alt annet enn velvilje.

Beslutningen er omstridt, selv om det ble vedtatt av kommunestyret med god margin. Mange deler rådmann Bjørn-Atle Hansens vurdering av folkeavstemningen og at et eventuelt ja til å bli en del av Troms, er et slag i luften.

Det er en vurdering Altaposten tror er i tråd med den politiske virkeligheten. Stortingsflertallet bestående av regjeringspartiene Ap og Sp, med støtte av SV, synes allerede å ha konkludert med at at Nye Finnmark uten vekstsenteret Alta, er en umulighet.

Regjerigspartiene har vunnet to valg på en retorikk om  at de skal oppheve tvangssammenslåing og lytte til innbyggerne. Storfylket Troms og Finnmark og Viken har stått sentralt i retorikken fra Senterpartiet/Ap, og resulterte i at skilsmissen i nord ble godkjent allerede i regjeringsplattformen, helt uten noen form for søknad.

Selv om meningsmålingene viser et stemningsskifte i Finnmark, konkluderer Ap/Senterpartiet med at skilsmisse er folkeflertallets ønske. Dersom folkeavstemningen i Alta sier ja til Troms og nei til Nye Finnmark, er den politiske realiteten at regjeringen/stortinget har malt seg inn i et hjørne de ikke kommer ut av –  uten å kollidere med det som kan bli folkeflertallet i Alta. Å lytte til folket blir verre denne gangen.

Folkeavstemningen i Alta er i realiteten en omkamp om en skilsmisse som alt tyder på blir gjennomført. Stortinget skal ta endelig avgjørelse. Ap/Sp har imidlertid blokkert for faktaorientert prosess fulgt opp med høring i god demokratisk ånd. Søknaden fra Troms og Finnmark om oppdeling er rensket for objektive tall og vurderinger.

Verken kommuner eller interesseorganisajoner er hørt. Det har skapt en tillitskrise som regjeringen må ta ansvar for. I samtlige andre tvangssammenslåtte fylkeskommuner, hvor oppdeling er vurdert, er både utredning og høring av folk og kommuner gjort særdeles grundig..

Anslag som er gjort for Altaposten viser at Alta kommune vil ta med seg en årlig medgift på 400 til 500 millioner kroner med seg inn i Troms. Dette er objektive rammeovering, skatt og ekstraordinære elevtilskudd. I Nye Finnmarks kriseøkonomi vil tapet av Altas årlige bidrag nødvendigvis bety store kutt i både i tilbud både på skole og samferdsel, noe som ikke er kommunisert ut.

Den store frykten hos mange er at Nye Finnmark vil gjøre Alta videregående skole til salderingspost for å opprettholde skoler, nesten uten elevtall. Forsmaken kom i budsjettbehandlingen der skoleadministrasjonen for Finnmark foreslo dramatiske tilbudskutt og fjerning av 23 årsverk ved skolen.

Når 16-åringer får delta i folkeavstemningen vil konsekvensene for Alta vgs. trolig påvirke resultatet. Samtidig viser underlagsmateriale fra to målinger gjort for Altaposten/NRK at ungdommen i stor grad er opptatt av identitet – og vil at Alta skal være en del av Finnmark.

Jarle Mjøen Politisk redaktør