Viser til Ulf Tore Johansen (NKF) sitt innlegg hvor han i sitt innlegg kritiserer hvordan Sametingsrådet bruker muligheten for å fremme innsigelser i arealplaner, og påstår at det er en ulempe for fastboende. Jeg skal gå nærmere inn på hvordan og hvorfor Sametingsrådet ønsker å rette oppmerksomhet om planer som kan ha vesentlig negativ betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse.

La meg starte med å understreke at terskelen for å fremme innsigelser for Sametinget er meget høy. Innsigelser fremmes kun dersom det er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse, jf. Pbl. §5-4. Det kan skje dersom planmyndighetene ikke hensyntar Sametingets innspill tidlig i prosessen. Med innsigelser åpnes det derfor en dialog- og konsultasjonsprosess med gjeldende planmyndigheter.

For å få til bedre prosesser oppfordres det til å bruke Sametinget planveileder (2020) til å tilrettelegge for medvirkning av samiske interesser tidlig i planprosessen, der veilederen utdyper og konkretiserer hensyn som bør og må tas med. Å konsultere betyr å ha dialog med berørte parter med mål om å komme til enighet. Dette er kommuner og fylkeskommuner nå pliktig til å gjøre etter den nye sameloven (konsultasjonsloven), som også har en egen veileder for kommuner og fylkeskommuner.

Sametingsrådet anser ikke bare reindrift som er av vesentlig betydning for samisk kultur og samfunn. I høringsuttalelsen til Porsanger kommune har Sametinget blant annet også vektlagt at utmarkshøsting er viktig del av naturgrunnlaget for samisk kultur i Porsanger, som burde hatt større oppmerksomhet i planbeskrivelsen. Sametinget forventer derfor at kommunen tar hensyn til og vektlegger den fastboende samiske befolkningens behov i den videre prosessen.

Det er ingen tvil om at Sametingsrådet er bekymret for det økende utviklingspresset fra storsamfunnet, herunder arealpress som går på bekostning av naturen og grunnlaget for samiske næringer. Det kan være at det er forskjellige politiske syn på løsninger på samfunnsutvikling, men vår fremste oppgave er at samiske interesser skal både høres og ivaretas når fremtidig arealbruk planlegges. Våre erfaringer med innsigelser viser at denne dialogen bidrar til en bedre gjensidig forståelse og tettere dialog mellom planmyndighetene og direkte berørte samiske interesser.

Jeg registrerer at NKF forsøker å splitte det samiske samfunnet ved å sette fastboende og reindriftssamer opp mot hverandre. De undergraver også viktigheten av Sametingets rolle og myndighet ved å nedsnakke det Samiske parlamentet de selv er en del av. En slik retorikk gagner verken Sametinget eller det samiske samfunnet, og bidrar heller ikke til et samarbeidsklima der vi gjennom dialog og verddevuohta skal forsøke skal finne frem til løsninger som skal stå seg over tid og generasjoner.

Sametinget, samenes folkevalgte organ skal arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv, og av eksistensen av ulike samiske tradisjoner. Gjennom planprosesser skal vi sørge for å heise de røde varselflaggene om nødvendig og påpeke viktigheten med at samiske interesser blir hørt og ivaretatt.

Det er en oppgave som Sametingsrådet tar på største alvor, selv om det finnes motforestillinger innad i det samiske samfunnet.

Maja Kristine Jåma (NSR)

Sametingsråd med ansvar

for areal, miljø og kultur