Forskningsrådets nåværende porteføljeplan for samerelatert forskning viser flere problematiske sider og unnlatelser. Målet burde være å se de mange samepolitiske tiltak i et helhetlig samfunnsperspektiv og dermed fremskaffe relevante data og synliggjøre sammenhenger.

Er samer i dag en gruppe som faller innenfor ILO-konvensjon 169 sitt virkeområde? ILO er FN’s arbeidsorganisasjon. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1990. 4 andre europeiske land har ratifisert den, til sammen 22 av verdens 202 stater. Ingen av våre nærmeste naboland har ratifisert – unntatt Danmark, Nederland, Luxembourg og Spania.

I Danmark gjelder konvensjonen «oprindeligt folk», og den er - i likhet med andre FN-traktater og konvensjoner - ikke inkorporert i dansk lovgivning, slik den er i Norge. Etter det er grunn til å anta, har heller ikke Luxembourg, Nederland og Spania inkorporert ILO 169 i sine lovgivninger. De er dermed ikke bundet juridisk til ILO 169. Hvor mange av de ratifiserende land i verden som har inkorporert den, er uklart. Norges påstått nødvendige og omfattende inkorporering av konvensjonen i sin lovgivning kommer dermed i et underlig lys. Likevel ivaretar danskene det grønlandske folk med en viss grad av regionalt selvstyre, som omfatter alle som bor der – ikke kun inuitter. Det samme kan hevdes også være tilfelle for svært mange land; de trenger ikke nødvendigvis ILO 169 for å ivareta alle befolkningsgrupper i sine land.

Hva skyldes det at de aller fleste demokratiske land faktisk ikke har ratifisert konvensjonen? Og hvilke tiltak har – foruten Norge og Danmark - Nederland og Spania innført som følge av ILO 169? Det er nemlig intet som tyder på at noen av disse landene har innført tiltak som favoriserer en etnisk gruppe i befolkningen framfor andre i landet eller i deler av det. Norge derimot, er trolig det landet i verden som har truffet de mest ytterliggående diskriminerende tiltak overfor egen befolkning ved å innføre særrettigheter på bekostning av øvrige befolkningsgrupper. Det ses her bort fra ulike grader av regional selvbestemmelse som omfatter alle som bor i områdene. ILO 169 er en revisjon av ILO 107 fra 1957, som omhandlet de samme marginaliserte gruppene. Da valgte Norge ikke ratifikasjon, med begrunnelse ”dette spørsmål er ikke aktuelt for Norge.” (Inst. S. Nr 68 – 1958). I St. prp. nr. 36 (1958) kalles denne «Konvensjon nr 107 om vern og integrering av innfødte og andre befolkningsgrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i selvstendige stater». I 1990 ble altså beslutningen motsatt. Men i St. prp. nr. 102 (1989-90) ble den norske teksten i ILO 107 endret til «Konvensjon nr 107 om Vern og integrering av urbefolkninger og andre folkegrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige stater». Mildest talt en merkelig språklig endring, som virker manipulerende.

Urbefolkning betyr ifølge datidens ordbøker opphavelig eller opprinnelig befolkning. Regjeringen har senere endret sin betydning av ordet til noe langt mer finurlig som synes å passe bedre: «folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

Det er også grunn til å sette søkelyset på prosessen forut for ratifikasjonen av ILO 169 og inkorporeringen i norsk lovverk. Mye tyder nemlig på at prosessen med forhandlinger internasjonal, 3 ratifikasjon og inkorporering ikke hadde demokratisk legitimitet – en prosess uten tilstrekkelig offentlig innsyn. Selv med ratifikasjon, skulle ikke det innebære vedtak som innebærer ytterliggående implementering i form av diskriminerende særbestemmelser i over et ti-talls lover i norsk lovverk, jfr Danmark sin stilling til ILO 169. Diskriminerende fordi andre minoritetsgrupper og majoritetsbefolkningen tilsidesettes demokratisk og forvaltningsmessig. I forbindelse med ratifikasjonen ble det heller ikke undersøkt nærmere om samer oppfyller vilkårene i konvensjonen. Ingen objektive antropologiske, sosiologiske, demografiske og historiske undersøkelser ble gjort. Det er all grunn til å hevde at samer i dag ikke oppfyller vilkårene til å være en slik gruppe som konvensjonen er ment å omfatte, nemlig innfødt i stammesamfunn.

De som er registrert som samer lever i dag stort sett som integrerte nordmenn flest, og i forhold til konvensjonens vilkår er det nåtidens situasjon som er forutsetningen. Likevel har Regjering og Storting innført mange ytterliggående tiltak gjennom lovverk og andre forvaltningsordninger med en «urfolksbegrunnelse» Det er verdt å merke seg, slik det delvis er påpekt tidligere, at den særnorske betegnelse «urfolk» eller «urbefolkning» ikke har dekning i ILO 169 sin originaltekst på engelsk. Konvensjonen er oversatt til norsk på en måte som i innhold avviker fra den engelskspråklige versjon, hvor adjektivet indigenous oversettes til det norske substantivet urbefolkning.

Uttalelse fra årsmøtet i, Etnisk og Demokratisk Likeverd